Melfi
| Melfi | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Italia | ||||
| Region |  Basilicata | ||||
| Provins | Potenza | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Hovedstad | Melfi | ||||
| Tilstøtende kommuner | Aquilonia, Ascoli Satriano, Lacedonia, Lavello, Rapolla, Rionero in Vulture, Candela, Monteverde, Rocchetta Sant'Antonio | ||||
| Postnummer | 85025 | ||||
| Retningsnummer | 0972 | ||||
| Areal | 206,23 km²[1] | ||||
| Befolkning | 17 092[2] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 82,88 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 532 meter | ||||
| ISTAT-nummer | 076048 | ||||
 Melfi 40°59′47″N 15°39′21″Ø | |||||
Melfi er en by i provinsen Potenza i regionen Basilicata i Italia. Innbyggertallet var 17 333 i 2008.[3] Byen ligger ved foten av Vulturefjellet og er den viktigste handels- og turistbyen i Vultureområdet. Navnet Melfi kommer fra det gamle navnet på elven ved byen, Melpes, omtalt av Plinius den eldre.
Historie[rediger | rediger kilde]
I før-romersk tid var området bebodd av dauniere og lukanere. Romerne kom til stedet i 291 f.kr. og grunnla kolonien Venusia. Da romerriket brøt sammen, fikk Melfi ny betydning, fordi den kom til å ligge på grensen mellom de lombardiske fyrstedømmene og provinsene under Det bysantiske rike. Melfi ble erobret flere ganger, i takt med at maktbalansen i området skiftet, inntil byen i 1043 ble overtatt av normanneren Vilhelm Jernarm. Han var i 1042 utpekt som leder av de normanniske ridderne, og han fikk tittelen greve av Puglia. Dermed ble Melfi utgangspunkt for Hautevillefamiliens erobring av Sør-Italia, som i starten av det 12. århundre førte til dannelsen av Kongedømmet Sicilia.
I 1059 ble Melfi offisielt hovedstad i hertugdømmet Puglia. Pave Nikolaus 2. holdt en synode i byen samme år, og det ble holdt en ny synode i 1109. I 1231 utstedte keiser Frederik 2. Melfi-konstitusjonen, som effektiviserte hans makt over imperiet. Han skapte et byråkrati av lønnede embedsmenn, som blant annet oppkrevde skatt hos de lokale, motstrebende lensmennene.
Senere led byen samme skjebne som resten av Kongedømmet Napoli, og opplevde en lang epoke med tilbakegang. Det ble ikke bedre av at området ble rammet av en rekke jordskjelv.
Byen kom litt til hektene i starten av det 19. århundre, og har opplevd ytterligere fremgang etter at bilfirmaet FIAT i 1991-93 bygde en bilfabrikk i kommunen. Her produseres årlig omkring 450 000 biler, primært Fiat Grande Punto og Lancia Ypsilon. Produksjonen er dog noe redusert under den økonomiske krisen (2008-2009).
Severdigheter[rediger | rediger kilde]
Byen ligger langs de normanniske murene, med sine forskjellige porter, hvorav den mest iøynefallende er Venosina-porten. Den stammer fra begynnelsen av det 13. århundre, og har en spissbuet portåpning, med sylindriske tårn på begge sider.
De vigtigste seværdigheder er:
- Palazzo del Vescovado (Biskoppens palass), bygget i det 11. århundre, men totalt ombygget i barokkstil i det 18. århundre.
- Duomo (Katedralen) Santa Maria Assunto, som nå også fremtrer i barokkstil, men som har bevart de originale normanniske klokketårnene. Den innvendige utsmykningen omfatter blant annet en storslått freske fra det 13. århundre, Madonna med barn og engler. Katedralen er påbegynt i 1076 på initiativ av hertug Robert Guiscard.
- Borgen, som dominerer hele byen. Den er bygget av normannerne i det 11. århundre, og det ser ikke ut til å ha vært andre borger på stedet før den. Man har i alle fall ikke funnet spor av lombardiske eller bysantinske bygninger. Opprindelig var den sikkert bare en simpel rektangulær konstruksjon, med firkantede tårn, og med ytterligere et par tårn til å forsvare hovedporten. En av de indre bygningene ble i løpet av det 16. til 18. århundre omgjort til et adelig palass ved å bygge flere murer mellom tårnene. I Anjou-dynastiets regjeringstid i Sør-Italia ble borgen kraftig utvidet, i form av en ny avdeling på skråningen ned mot Melfielven, med bygninger i flere nivåer. Borgen fungerte som residens for Beatrice av Province, som var gift med kong Karl 1. av Anjou. De senere aragónske kongene ga den til Caracciolo-slektens Candida-gren, som bygde ut den siden som vender ned mot byen, og forsynte borgen med en vollgrav. Senere kom borgen i Doria-familiens eie.
- Siden 1976 har borgen huset Museo Nazionale Archeologico Melfese, som er et arkeologisk museum. Her oppbevares forskjellige funn fra området, helt fra de eldste forhistoriske tider, til de forskjellige bosettelser, dauniske, samnittiske, lukaniske og romerske. Det mest kjente museumsstykket er sarkofagen fra Rapolla, et viktig eksempel på keiserlig skulptur fra det 2. århundre, gjenfunnet i 1856. Der er samlinger fra arkaisk tid (7. til 6. århundre f.Kr.) med begravelsesutstyr for menn og kvinner, herunder lamper i rav. Fra det 5. århundre f.Kr. er det hellenistiske funn, blant annet røde figurer i keramikk (figulae). Det er også samnittiske funn fra det 5. – 3. århundre f.Kr., mest i ben og elfenben, samt keramikk fra Canosino.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019.
- ^ https://demo.istat.it/?l=it.
- ^ Istituto nazionale di statistica (ISTAT), antall pr. 31. mai 2008
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Melfi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Melfi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- APT Basilicata – Turistinformation om Melfi Arkivert 22. august 2021 hos Wayback Machine.
- Sagra della Castagna – Sagra della Varola (festivaler) Arkivert 3. oktober 2009 hos Wayback Machine.
- Santa Margherita-krypten
