Mekling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mekling eller megling er en prosess der en megler forsøker å få to eller flere parter med motstridende interesser til å finne en felles løsning og inngå forlik.

Mekling brukes i mange forskjellige sammenhenger og på mange nivåer. Det kan være snakk om en privat tvist mellom to parter, der penger eller andre verdier står på spill, eller mekling mellom stater for å oppnå enighet i en konflikt og dermed unngå en truende krig. I rettslig sammenheng kan mekling benyttes i alt fra store, kompliserte forhold og til mindre betydelige nabokonflikter. Mekling kan foregå uformelt ved at man gir jobben til en nøytral tredjeperson partene enes om, eller mer formelt ved at man tar rettsapparatet eller lignende institutter til hjelp. En grunnleggende forutsetning ved de fleste former for mekling er at begge (alle) parter er enige om en slik fremgangsmåte. Alternativet vil være å anlegge sak for domstolene, men ettersom mekling som oftest både vil gå fortere, være billigere og medføre et resultat alle vil kunne være fornøyd med, vil det som regel være hensiktsmessig å forsøke en slik løsning som første utvei.

Lovregulert mekling i Norge[rediger | rediger kilde]

Utenomrettslig mekling[rediger | rediger kilde]

I Norge er megling blitt et samfunnsinstitutt, slik at der skal mekles i visse konflikter fordi lovverket sier det. Mest kjent i så måte er vel Riksmeklingsmannen som har en viktig funksjon i lønns- og arbeidskonflikter «der samfunnsmessige interesser står på spill».

Sivilprosess[rediger | rediger kilde]

Forut for saksanlegg er megling i prosesslovgivningen i stor utstrekning påbudt for å søke å unngå rettssaker. Innen prosess finnes mekling i flere varianter. De fleste sivile saker skal innom Forliksrådet før domstolene kan behandle saken. Her vil rådets medlemmer, som er lekmenn, prøve å få i stand enighet mellom partene. Fører ikke dette frem, eller finnes det mulighet for å ta saken direkte til tingretten, finnes det en nyordning benevnt rettsmekling. Denne ordningen ble innført som prøveprosjekt ved enkelte tingretter og lagmannsretter i 2002, og erfaringene har ført til at det vil bli en allmenn ordning i forbindelse med ikrafttredelsen til den nye tvisteloven. Rettsmekling innebærer at dommeren skal opptre aktivt som megler for å få partene til å bli enige. En annen ordning som er av ny dato er Konfliktrådet, som anvendes både i sivile saker og straffesaker. Denne ordningen, som finnes over hele landet, er ment å fungere som meklingsinstans i mindre konflikter som nabostrid og lignende, eventuelt som virkemiddel for å få til en ordning mellom en overtreder og en fornærmet i en straffesak. I den grad de kommer fram til gode løsninger, vil domstolene slippe å behandle et tilsvarende antall saker.

Mindre kjent, men ikke mindre viktig er at foreldre med barn under 16 år må inn til tvungen mekling, dersom de skal oppløse ekteskapet. Meklingen er gratis, og kan foregå hos en prest, advokat, en offentlig meklingsmann eller familierådskontoret i den grad dette fins i det aktuelle området. Hensikten med slik mekling er ikke å unngå skilsmissen, men å finne en løsning for foreldreansvar/samvær for barna som begge kan være fornøyd med.

Folkerettsmekling[rediger | rediger kilde]

Haagkonvensjonen av 1907 om fredelig bileggelse av internasjonale tvister inneholder bestemmelser om mekling; det er også inngått mange tosidige avtaler om mekling. Videre fungerer FN som et permanent meglingsforum.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kristin Kjelland-Mørdre, Anne-Lise H. Rolland, Karen Sophie Steen, Per Gammelgård og Carsten Anker: Konflikt, mekling og rettsmekling. Universitetsforlaget 2008. ISBN 978-82-15-01278-0