Mekhitarister

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klosteret på San Lazzaro ved Venezia, mekhitaristenes hovedkvarter.

Mekhitaristene (armensk Մխիթարեան) er en orden av armensk-katolske munker som holder til på øya San Lazzaro ved Venezia og i Wien. De er kjent for sine vitenskapelige utgaver av gamle armenske tekster.

Mehitaristenes grunnlegger, Mekhitar, var født i Sebaste i Armenia i 1676. Han gikk i kloster, men var bekymret over kulturnivået i Armenia under tyrkisk styre, og ønsket å heve det. Etter å ha knyttet kontakter med vestlige misjonærer ble han interessert i å oversette vestlige tekster til armensk og opprette skoler for å bedre undervisningen.

Mekhitar dro til Roma i 1695 for å studere, men på grunn av sykdom måtte han avbryte reisen og vende tilbake til Armenia. I 1696 ble han ordinert som prest og virket som sådan i fire år. I 1700 dro han til Konstantinopel og begynte å samle disipler omkring seg. I 1701 sluttet han seg til romerkirken og dannet en religiøs institusjon sammen med 16 tilhengere. De ble motarbeidet av andre armenere og tvunget til å flytte til Morea, som da var venetiansk, hvor de bygget et kloster i 1706. Da det brøt ut kamper mellom tyrkerne og venetianerne flyttet de til Venezia, hvor øya San Lazzaro ble overdratt dem i 1717. San Lazzaro har vært mekhitaristenes hovedkvarter inntil i dag. Mekhitar selv døde i 1749.

Munkeordenen vokste seg rik ved gaver. På grunn av abbeden Melhonians oppførsel valgte en gruppe munker å forlate Venezia og velge sin egen abbed, først i Trieste, så i Wien i 1810. De opprettet også et trykkeri. I 1810 ble alle munkeinstitusjoner i Venezia avskaffet av Napoleon, men han gjorde et unntak for mekhitaristene. I år 2000 slo de to grenene av ordenen seg sammen igjen.

Se også[rediger | rediger kilde]