Mei Qing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tiandu-toppen på Huangshan. Tusj på papir. Palassmuseet i Beijing.
To udødelige på Huangshan

Mei Qing (kinesisk: 梅清; pinyin: Méi Qīng; Wade–Giles: Mei Ch'ing; født ca. 1623 i Xuancheng[1] i provinsen Anhui i Kina, død 1697) var en kinesisk landskapsmaler, kalligraf og dikter aktiv under Qingdynastiets tid. Han var også embedsmann av rangen juren.

Hans stilnavn var 'Yuangong' (渊公 eller 远公) og hans kunstnerpseudonymer var 'Qu-fjellet' (Qushan 瞿山), 'Vinterhytten' (Xue Lu 雪庐), og 'Lao Qu Fan Fu' (老瞿凡父).[2] Mei gikk i skole hos Wang Meng.[1] Han var venn til Shitao, og influerte noen av Shitaos tidligere arbeider.[3] Hans landskapsmalerier baserte seg på hans mange reiser i Huangshanfjellene.

Av hans diktning kan nevnes: Tian Yan-loftssamlingen (天延阁集)ogd Mei Shi-antologien (梅氏诗略).[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Méi Qīng Brief Biography». Besøkt 17. juli 2008. 
  2. ^ Barnhart: 380.
  3. ^ Barnhart: 272.
  4. ^ Cihai: 1305.


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barnhart, R. M. et al. (1997). Three thousand years of Chinese painting. New Haven, Yale University Press. ISBN 0-300-07013-6
  • Ci hai bian ji wei yuan hui (辞海编辑委员会). Ci hai (辞海). Shanghai: Shanghai ci shu chu ban she (上海辞书出版社), 1979.