Medaljen for edel dåd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Medaljen for edel dåd
Basisdata
Type:Medalje
Land:Norges flagg Norge
Innført:19. august 1885
Tekniske data
Utført i:Gull, sølv
Festeanordning:Medaljebånd
Rangering
Rangering:7 (gull) 14 (sølv)
Høyere:St. Olavsmedaljen med ekegren / Haakon VIIs Frihetsmedalje
Lavere:Kongens fortjenstmedalje i gull / Medaljen for redningsdåd til sjøs
Båndstripe
Medaljens opprinnelige utforming i tre klasser (advers). Fotografi av Gustav Borgen, Norsk Folkemuseum.[1]
Revers av medaljens opprinnelige utforming i tre klasser. Fotografi av Gustav Borgen, Norsk Folkemuseum.[2]

Medaljen for edel dåd er en norsk utmerkelse som ble innstiftet ved kongelig resolusjon 19. august 1885.[3]

Den deles ut for hederlige handlinger i forbindelse med redning av liv eller likeverdig handling. Den er siden 1905 inndelt i gradene gull og sølv.

I gull deles den ut for usedvanlig fremragende redningsdåd der redningen har vært til fare for redningsmannens liv. Medaljen for edel dåd i gull rangerer som nummer sju av norske dekorasjoner godkjent av kongen, mens medaljen i sølv rangerer som nummer tretten.[4]

Utmerkelsen er den største utmerkelsen for en redningsdåd og deles svært sjelden ut.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Medaljen for edel dåd ble innstiftet av kong Oscar II ved kongelig resolusjon datert 19. august 1885. Opprinnelig hadde medaljen tre klasser: Gull med krone, sølv med krone og sølv.[6] Ved innstiftelsen fikk utmerkelsen navnet Rednings-Medaille, «et Hæderstegn til Belønning af udvist hæderligt Forhold ved Redning af Menneskeliv, eller anden dermed ligeartet Daad».[7]

Etter innstiftelsen ved kongelig resolusjon i 1885, er bestemmelsene om medaljen endret ved kongelige resolusjoner av 20. april 1897, 20. desember 1905 og 19. september 1958. I 1897 ble det ikke bestemt annet enn at medaljen skal følges av et diplom.[8] Endringen i 1905 medførte at den nye kong Haakon VIIs brystbilde kom på medaljens forside, samtidig som antallet klasser ble redusert til to: gull og sølv, begge med krone. Diameteren for begge ble satt til 29,5 mm.[9] Den kongelige resolusjon i 1958 opphevde alle tidligere resolusjoner og inneholder tildelingskriterier, bestemmelser saksgang og medaljens utseende. Det ble da bestemt at medaljen skulle ha kong Olav Vs brystbilde.[10]

Nominasjon, innstilling og vedtak[rediger | rediger kilde]

Nominasjon til Medaljen for edel dåd skal skje innen fem år etter redningsdåden ved henvendelse til Nærings- og handelsdepartementet.[3] Sjøfartsdirektoratet er av Nærings- og handelsdepartementet tillagt innstillingsmyndighet. Vedtak om tildeling fattes av Kongen i statsråd. Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet forslagsskjema med veiledning.[11]

Utforming[rediger | rediger kilde]

Medaljen for edel dåd har siden den ble innført hatt regjerende monarks portrett på advers og på revers innskriften «FOR ÆDEL DAAD.» eller «FOR EDEL DÅD» omgitt av en eikekrans. Siden 1885 har medaljen hatt portrettene til kongene Oscar II, Haakon VII, Olav V og Harald V. Reversen har siden innstiftelsen vært den samme. Inntil 1905 var medaljen i sølv med eller uten krone. Etter 1905 er begge valører utstyrt med krone. Medaljen er i gull eller sølv.

Redningsmedaljen bar ved innføringen et venstrevendt portrett av kong Oscar II med omskriften «OSCAR II NORGES OG SVERIGES KONGE» i en bue langs kanten i medaljens øvre del. Medaljen var laget av medaljør Ivar Throndsen.[12] Medaljene for første og tredje hadde en diameter på 29,5 mm, mens medaljen for andre klasse var større, 36 mm.

Etter 1905 bar medaljen et høyrevendt portrett av kong Haakon VII med innskriften «HAAKON VII NORGES KONGE» i en bue langs kanten helt nederst. Kong Olav Vs portrett var også høyrevendt og hadde innskriften «OLAV • V • NORGES • KONGE •» i en bue langs kanten i medaljens nedre halvdel.[13] Denne utgaven av medaljen ble laget av medaljøren Øivind Hansen i 1959.[14]

Den nåværende utgaven bærer på advers kong Harald Vs høyrevendte skulderportrett med innskriften «HARALD V • NORGES KONGE». Innskriften er plassert langs kanten av medaljens nedre del, fra oppe på venstre side og halvvegs opp på høyre side. Adversen er formgitt av Ingrid Austlid Rise. På revers er det en eikekrans som slynger seg om ordene «FOR EDEL DÅD». Medaljen er utstyrt med krone.

Medaljen bæres i et bånd med de norske nasjonalfargene, da slik at to brede striper i rødt skiller tre grupper av smale striper i hvitt-blått-hvitt.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Medaljens revers med utforming slik medaljen er under kong Harald V
Foto: Ingrid Austlid Rise

Utdypende artikkel: Liste over tildelinger av Medaljen for edel dåd

Medaljen for edel dåd er i årenes løp tildelt nordmenn så vel som utlendinger, barn og voksne, sivile så vel som militære, for innsats i Norge og i utlandet, til sjøs og på land og i fredstid så vel som i krig.

Medaljen er særlig benyttet for å belønne ekstraordinær redningsinnsats i forbindelse med forlis, skipsulykker og ved fare for drukning. Dette gjelder ved forlis og ulykker i Norge, men medaljen er også tildelt for redning av sjømenn på norske skip i utenlandske farvann. Tildeling av medaljen i gull til styrmann Einar Ramm for redningsinnsats ved forliset til DS «Hera» i 1931 er et eksempel på bruk av medaljen ved forlis i norsk farvann.[15] Tildelingen av medaljen i sølv til matros Alexander Marejev, som i 1976 reddet en norsk sjømann som falt i sjøen i Klaipėda, er et eksempel på hvordan medaljen er benyttet for å hedre en utledning som har reddet en norsk sjømanns liv.[16] I 1978 ble det etablert en egen utmerkelse for redningsinnsats til sjøs, kalt Medaljen for redningsdåd til sjøs.

For redningsinnsats under Alexander L. Kielland-ulykken i 1980 ble tre personer tildelt Medaljen for edel dåd.
Foto: Norsk Oljemuseum

Antallet årlige tildelinger varierer sterkt. Med store ulykker har det også fulgt omfattende utdeling. I 1935 ble elleve tyske sjøfolk tildelt medaljen for redning av mannskapet på «Sisto».[17] I januar 1937 raste et voldsomt uvær i Nordsjøen og flere fartøyer kom i havsnød. Ved forliset til DS «Trym» gjorde mannskapet fra «Venus» redningsinnsats, mens mannskapet på «Leda» reddet personer fra «Karmt».[18] Innsatsen ble belønnet med Medaljen for edel dåd: I 1937 ble det tildelt hele 19 gullmedaljer.[19]

Redningen av mannskapet på MK «Saltdalingen» av Harstad i Nord-Atlanteren 27. februar 1939 ble hedret med tildeling av seks sølvmedaljer.[20] Etter å ha reddet besetningen på DS «Bims» i Østersjøen i oktober 1938, ble 19 russere fra fartøyet «Turksib» tildelt medaljen i sølv.[21] Redningsinnsatsen ved forliset til fergen MF «Skagerak» vest for Hirtshals 7. september 1966, der alle 144 personer om bord ble reddet, ble i tillegg til fire medaljer for edel dåd til danske redningsmenn, også belønnet med tildeling av St. Olavs Orden.[22]

Medaljen for edel dåd er også benyttet for å hedre redningsinnsats på land. Arne Randers Heen ble i 1939 tildelt medaljen for å ha reddet en fjellklatrer som satt fast i fjellet Dronninga.[23] I 1950 ble medaljen i sølv tildelt ni personer som gjorde redningsinnsats i en gruveulykke i Kings Bay på Svalbard.[24] Redning av menneskeliv ved brann har også blitt hedret med medaljen i sølv,[25] det samme gjelder ved jernbaneulykke[26], helikopterulykke[27] og sprengningsulykke.[28] For redningsinnsats under Alexander L. Kielland-ulykken i Nordsjøen i 1980 ble en britisk helikopterflyger fra RAF og to nordmenn, den ene tilhørende 330 skvadron, den andre overstyrmann på taubåten «Tender Power», tildelt medaljen.[29]

Medaljen ble også tildelt for innsats under andre verdenskrig. I 1948 ble en sersjant hedret for redningsinnsats under kampene i Norge i 1940, da han reddet en løytnant etter at flyet hans styrtet.[30] En tjenestegjørende i den norske marinen, Boy Rist, ble tildelt Medaljen for edel dåd i sølv for redningsinnsats da han «reddet under meget vanskelige forhold en dekksmann som var falt over bord fra en korvett utenfor St. Johns.»[31]

Etter andre verdenskrig ble medaljen ved flere tilfeller tildelt militært personell som reddet kolleger eller andre i forbindelse med ulykker av forskjellig slag.[32][33][34] Vernepliktige så vel som befal er videre hedret med Medaljen for edel dåd for redningsinnsats, både ved redning av fjellklatrer fra helikopter[35] og ved dykkeres redning av forliste.[36] Forsvaret etablerte i 1982 en egen utmerkelse, kalt Forsvarets medalje for edel dåd.

Frivillig redningsinnsats ved Utøya ble i 2012 hedret med fem gullmedaljer og fjorten sølvmedaljer
Foto: Paal Sørensen
De to som overmannet gjerningsmannen bak terrorangrepet i Bærum 10. august 2019 ble hedret med medaljen: Muhammad Rafiq fikk medaljen i gull, Mohammad Iqbal i sølv. På bildet ses de to sammen med Bærums ordfører Lisbeth Hammer, fylkesmann i Oslo og Viken Valgerd Svarstad Haugland og næringsminister Iselin Nybø ved tildelingsseremonien 10. august 2020.

Medaljen for edel dåd er også tildelt barn og unge. Medaljen i sølv ble i 1956 tildelt en 16 år gammel realskoleelev, som hadde reddet en ti år gammel jente fra å drukne etter brann i en fritidsbåt.[37] I 1960 mottok en elleve år gammel jente fra Verdal Medaljen for edel dåd i sølv «fordi hun den 28. november i fjor reddet en fem års gutt fra døden efterat han hadde falt ned i en silo fylt med kokende potetensilasje.»[38]

Fra midten av 1980-tallet holder tildeling av Medaljen for edel dåd nærmest helt opp, med unntak av tre tildelinger i 2001. Dette året ble medaljen tildelt tre britiske statsborgere for innsatsen de gjorde for å redde medpassasjerer under Åsta-ulykken i 2000,[39][40] de første tildelinger siden 1983.

Deretter er Medaljen for edel dåd tildelt for innsats i forbindelse med terrorangrep i Norge.

I januar 2012 kom det forslag om å hedre redningsinnsats ved terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011 med Medaljen for edel dåd.[41] Nærings- og handelsdepartementet bekreftet 5. juni 2012 å ha mottatt innstillinger om tildeling fra Sjøfartsdirektoratet.[42] 15. juni 2012 ble det offentliggjort at 19 frivillige som reddet ungdommer ved Utøya var tildelt medaljen.[43] Det ble tildelt fem medaljer i gull og fjorten i sølv.[44] Ytterligere to medaljer i sølv ble i september tildelt for redningsinnsats ved Utøya, samtidig som en sølvmedalje ble tildelt for redningsinnsats etter bombeangrepet på regjeringskvartalet.[45][46][47]

For handlinger under terrorangrepet i Bærum 10. august 2019 ble det tildelt én medalje i gull og én i sølv til de to som overmannet gjerningsmannen som angrep Al-Noor Islamic Centre.[48][49]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «DigitaltMuseum: Tre medaljestørrelser av "For ædel daad"...». DigitaltMuseum. Besøkt 22. februar 2012. 
  2. ^ «DigitaltMuseum: Tre medaljestørrelser av "For ædel daad"...». DigitaltMuseum. Besøkt 22. februar 2012. 
  3. ^ a b Norges statskalender 2011.
  4. ^ «Norske dekorasjoner», kongehuset.no, besøkt 15. juni 2012.
  5. ^ fiskeridepartementet, Nærings-og (15. desember 2023). «Tildeles medaljen for edel dåd etter angrepet 25. juni». Regjeringen.no. Besøkt 11. februar 2024. 
  6. ^ Martin Kvist og Kjetil Kvist: Medaljekatalogen 1804–1805, Oslo: Norsk Numismatisk Forening, 2002, s. 88.
  7. ^ Norges Statskalender for Aaret 1886, Kristiania: Alb. Cammermeyer, 1885, s. 268.
  8. ^ Norsk Lovtidende. 2den Afdeling. 1897, Kristiania: Grøndahl, s. 131.
  9. ^ Norsk Lovtidende. 2den Afdeling. 1905, Kristiania: Grøndahl, s. 555–556.
  10. ^ Norsk Lovtidende. 2nen Avdeling. 1958, Oslo: Grøndahl, s. 459–460.
  11. ^ Medaljen for edel dåd Arkivert 12. februar 2012 hos Wayback Machine., Sjøfartsdirektoratet.
  12. ^ R. Støren og Hans Holst: Myntgravør Ivar Throndsens medaljer, jetonger og merker, Publikasjoner fra Universitetets myntkabinett, nr. 3, Oslo, 1937, s. 58 og plansje II nr. 18.
  13. ^ «Medaljen for edel dåd», Aftenposten, morgenutgaven 7. mars 1960, s. 3.
  14. ^ Øivind Hansen – mynter og medaljer. Myntgravør og medaljør Øivind Hansen. Separatutstilling i Kongsberg 30. november til 7. desember 1967, Kongsberg: Kongsberg Kunstforening og Sandsvær Sparebank, 1967, s. 24.
  15. ^ «Medaljen for edel dåd i gull til styrmann Ramm», Aftenposten, aftenutgaven 27. mars 1931, s. 1.
  16. ^ «Offisielt fra statsråd», Aftenposten, 23. april 1977, s. 20.
  17. ^ «Medaljen for edel dåd overrakt «Sisto»s redningsmenn», Aftenposten, morgenutgaven 22. januar 1935, s. 6.
  18. ^ «Medaljen for edel dåd i gull til atten mann fra "Venus" og "Leda"», Aftenposten, aftenutgaven 5. februar 1937, s. 1.
  19. ^ Norges statskalender for året 1938, Oslo: Aschehoug, 1938, sp. 1067-1068.
  20. ^ «"Saltdalingens" redningsmenn belønnes», Aftenposten, morgenutgaven 12. juli 1939, s. 4.
  21. ^ «Medaljen for edel dåd til 19 russere», Aftenposten, aftenutgaven, 17. mars 1939, s. 2.
  22. ^ «Æresbevisninger til flere dansker for redningsdåd», Aftenposten, morgenutgaven 17. april 1967, s. 11.
  23. ^ Per Hohle: «Arne Randers Heen», nekrolog i Aftenposten, morgenutgaven 10. februar 1991, s. 18.
  24. ^ «Medaljen for edel dåd er tildelt ni mann fra Svalbard», Aftenposten, morgenutgaven 17. juni 1950, s. 1.
  25. ^ «Medaljen for edel dåd», Aftenposten 12. desember 1953, s. 2.
  26. ^ VG, 29. november 1947, s. 2.
  27. ^ «Medaljen for edel dåd», Aftenposten, morgenutgaven, 16. mars 1957, s. 5.
  28. ^ «Heder til modig anleggsarbeider», Aftenposten, morgenutgaven 14. januar 1961, s. 1.
  29. ^ «Efter Kielland-katastrofen: Tre medaljer for edel dåd», Aftenposten, aftenutgaven 11. mars 1983, s. 12.
  30. ^ «Offisielt fra statsråd i går», Aftenposten, morgenutgaven 13. mars 1948, s. 2.
  31. ^ «Admiral Horve overrekker ung handelsskoleelev fire militære utmerkelser», Aftenposten, morgenutgaven 24. mai 1946, s. 6.
  32. ^ «Medaljen for edel dåd til to unge flysoldater», Aftenposten, aftenutgaven 8. mai 1950, s. 2.
  33. ^ «Medaljen for edel dåd til korporal på Sola», Aftenposten, morgenutgaven, 2. oktober 1954, s. 3.
  34. ^ «Medaljen for edel dåd til kaldblodig fenrik», Aftenposten, morgenutgaven 29. mars 1955, s. 3.
  35. ^ «Medalje for edel dåd», Aftenposten, morgenutgaven 25. mai 1967, s. 14.
  36. ^ «Medaljen for edel dåd til to soldater», Aftenposten, morgenutgaven 28. juni 1976, s. 9.
  37. ^ «Medaljen for edel dåd til en 16 års pike», Aftenposten, morgenutgaven 22. desember 1953, s. 1 og 3.
  38. ^ «Lille Vigdis har fått sin medalje», Aftenposten, morgenutgaven, 29. november 1960, s. 10.
  39. ^ «Offisielt fra statsråd», 26. januar 2001, regjeringen.no.
  40. ^ «Offisielt fra statsråd», 20. april 2001, regjeringen.no.
  41. ^ «22 Utøya-helter foreslått til medalje», VG nett, 12. januar 2012.
  42. ^ «Innstilling om medaljen for edel dåd mottatt», Nærings- og handelsdepartementet, 5. juni 2012.
  43. ^ «Campingnaboene blir hedret med medalje etter 22. juli-innsatsen», VG Nett, 15. juni 2012.
  44. ^ «Offisielt frå statsrådet 15. juni 2012», regjeringen.no, besøkt 15. juni 2012.
  45. ^ «Offisielt fra statsråd 28. september 2012», regjeringen.no, besøkt 28. september 2012.
  46. ^ «Medalje for innsats ved Pumpehuset og Regjeringskvartalet», NRK, 28. september 2012, besøkt 28. september 2012.
  47. ^ Medaljen for edel dåd – Innstilling fra Sjøfartsdirektoratet[død lenke], dokument gjort tilgjengelig av NRK, besøkt 28. september 2012.
  48. ^ «Offisielt fra statsråd 23. juni 2020», regjeringen.no. Lest 23. juni 2020
  49. ^ «Overrakte Medaljen for edel dåd», pressemelding, Nærings- og fiskeridepartementet, 10. august 2020. Lest 15. august 2020.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Medaljen_for_edel_dåd&oldid=24256390»