Mayurdwajsinhji Meghrajji III av Dhrangadhra-Halvad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dhrangadhra-Halvadas flagg
Ordenstegnet for ridderkommandører av Den indiske imperieordenen

Meghrajji III av Dhrangadhra-Halvad (født 3. mars 1923, død 1. august 2010 i Dhrangadhra) var en indisk fyrste. Han var den siste regjerende maharaja av Dhrangadhra-Halvad, en snaut 3 000 km² stor, trettenskudds fyrstestat med omkring 250 000 innbyggere beliggende i den nåværende indiske delstaten Gujarat.

Meghrajji tilhørte Jhaladynastiet. Han fikk sin utdannelse ved hoffet før han som tiåring i 1933 ble sendt til Storbritannia for å gå på kostskole, det meste av tiden ved Haileybury and Imperial Service College. I 1939 vendte han tilbake til India og fortsatte sin utdannelse ved St. Joseph's Academy i Dehradun og Shri Shivaji Preparatory Military School i Pune.

Meghrajji overtok i 1942 tronen etter sin far og gikk etter dette i gang med modernisering av staten. Blant reformene han innførte var obligatorisk offentlig grunnskoleutdanning, lokalt selvstyre, kvinners rett til å eie eiendom og gjengifte, samt opphevelse av segregasjon for dalitene.

Da India gikk mot selvstendighet fikk Meghrajji satt igjennom sammenslutning av Dhrangadhra-Halvad med det omliggende Saurashtra. I årene 1945 til 1947 var ha medlem av Fyrsterådet. Ved å undertegne visekonge Mountbattens «tiltredelsesinstrumentet» la han grunnen for innlemmelse av sin egen stat i det selvstendige India og ga dermed også avkall på sin egen makt som fyrste av Dhrangadhra-Halvad. Meghrajji ble imidlertid viseguvernør i Saurashtra, var medlem av Indias grunnlovgivende forsamling og fikk andre sentrale posisjoner før han reiste til Storbritannia for å studere.

I 1952 påbegynte han studier ved Christ Church ved Universitetet i Oxford, der han nøt godt av vennskapet med den kjente historikeren Hugh Trevor-Roper. Han studerte filosofi og antropologi og oppnådde graden Bachelor of Letters.

I 1967 ble han innvalgt i delstatsforsamlingen i Gujarat. Samme år ble han valgt til Lok Sabha, det folkevalgte underhuset i Indias nasjonalforsamling. Han kjempet der blant annet for rettighetene til Indias tidligere regjerende fyrster, en kamp han tapte. Meghrajji satt som parlamentsmedlem til 1971. Han gikk deretter ut av politikken og viet seg til akademiske sysler.

Meghrajji ble i 1947 utnevnt til ridderkommandør av Den indiske imperieordenen. Etter at India ble selvstendig samme år ble det ikke foretatt flere utnevnelser til denne ordenen og Meghrajji ble ordenens lengstlevende medlem. Han mottok Kong Georg VIs kroningsmedalje (1937), Den indiske uavhengighetsmedaljen (1947) og Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje (1953). Meghrajji var Fellow av Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland, Royal Anthropological Institute of Great Britain and Ireland og Royal Historical Society.

Kilder[rediger | rediger kilde]