May Høst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
May Høst
BeskjeftigelseSkribent
NasjonalitetNorge

May Høst Thjømøe (født i 17. mars 1904,[1] død 5. juli 1942 i Drøbak[2][3]) var en norsk forfatter av bøker for barn og ungdom. Hun brukte pikenavnet May Høst som forfatternavn.[3] Flere av bøkene sine illustrerte hun selv med pennetegninger i en stil som var karakteristisk for mellomkrigstiden.

Allerede tidllig på 1930-tallet begynte hun å bli kjent for sine fortellinger for barn, som hun ble engasjert av Norsk rikskringkasting til å lese opp i radioens Barnetimen for de minste.[4] Etter å ha utgitt sin første bok på Cappelens forlag i 1933, en eventyrbok med egne illustrasjoner, som hadde tittelen Snipp snapp snute[5], ga hun i perioden 1934–1942 ut ytterligere åtte bøker. Blant dem var en serie på fem bøker om en pike kalt Skøiern eller Skøyern (stavemåten ble endret utover i serien).[6][7][8] Hun ga også ut andre bøker i denne perioden. Heia Norge! fra 1936 handlet om den atletiske ungpiken Tuppa Vangen, og hennes skiglede, som fremgår av følgende beskrivelse på bokens førsteside: «hun var ikke mere enn 12 år gammel da hun stod i hopp med de store gutta».[9] I 1936 ga hun også ut en samling fortellinger for små barn, med tittelen Eventyret er ute.[10]

Bøkenes målgruppe var barn og etter hvert unge piker.

Foruten bøkene som ble utgitt på J. W. Cappelens forlag, publiserte May Høst også tekster i tidsskriftet Urd. I 1935 stod et dikt for barn på trykk i Urd; diktet hadde ingen tittel, men bestod av ti små vers om en liten pike som holdt teselskap for sine to dukker.[11] I 1935 publiserte Urd også Høsts tegneserie Eventyret om Spratt og Sprell som føljetong.[12] Tegneserien var hentet fra boken Snipp snapp snute, som var utgitt på Cappelens forlag i 1933.[13] I 1942 publliserte Urd Høsts fortelling Sirupskaker, som også hadde barn som målgruppe.[14]

May Høst døde brått sommeren 1942. I en omtale av hennes siste bok Titten står det i Urd høsten 1942:

«Det er ikke lenger siden enn i sommer at man kunde se May Høst, ung, slank og vakker med det gylne håret og sammen med den lille gutten sin. Hun var alltid så opptatt av ting hun vilde skrive, barnebøker, et barneskuespill, og helst vilde hun arbeide i pressen når tidene igjen blev normale. Hun kunde lage fortryllende ting for barn, og det skuespillet hun hadde under arbeid var originalt og lovende. Men så var det plutselig slutt alt sammen, hun døde i sommer, så uventet. Derfor er det med vemod man holder den lille boken hennes i hånden, hun hadde innlevert den før hun ble syk, og den lever etter henne.»[2]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1933: Snipp snapp snute : den nye eventyrboken 3 (fortellinger for barn), J. W. Cappelens forlag – illustrert av forfatteren[13]
  • 1934: Skøiern : fortelling for småpiker : med innlagte sanger på kjente melodier, J. W. Cappelens forlag
  • 1935: Skøiern og Vesla, fortelling for piker, J. W. Cappelens forlag – illustrert av forfatteren[15]
  • 1936: Eventyret er ute (fortellinger for barn), J.W. Cappelens forlag – illustrert av forfatteren[10]
  • 1936: Heia Norge! (fortelling for unge piker), J.W. Cappelens forlag – omslagsillustrasjon av Carl von Hanno[9]
  • 1937: Skøiern som kidnapper, J.W. Cappelens forlag – omslagsillustrasjon av Carl von Hanno[16]
  • 1937: Skøiern som blindpassasjer, J. W. Cappelens forlag – omslagsillustrasjon av Carl von Hanno
  • 1941: Hilsen Skøyern, Cappelens forlag – omslagsillustrasjon av Carl von Hanno, øvrige illustrasjoner av forfatteren[17]
  • 1942: Titten, J. W. Cappelens forlag[18]

Familie[rediger | rediger kilde]

May Høst Thjømøe var datter av forretningsmannen Harry Høst[19], som allerede i mellomkrigstiden hadde meldt seg inn i Nasjonal Samling.[20] I august 1941 ble Harry Høst innsatt av Quislings okkupasjonsstyre i Norge som finansrådmann i Stavanger.[21] Ikke lenge etter ble Harry Høst også gitt posten som ordfører i Stavanger. Disse to stillingene hadde han samtidig, til han ble avsatt i 1943 etter interne stridigheter i Nasjonal Samling.[22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dåp: Ada Majen Høst; Ministerialbok for Nordstrand prestegjeld 1900-1914 (0218Q8); Digitalarkivet
  2. ^ a b Urd (trykt utg.). 1942 Vol. 46. A/S Urd. 1942. s. 886. 
  3. ^ a b «Bisettelse». Akershus Amtstidende. Frogn. 10. juli 1942. s. 2. «Fru May Høst Thjømøe ble begravet under stor deltagelse fra kapellet på Vår Frelsers gravlund. (---) Avdøde hadde et kjent navn som forfatterinne under navn May Høst. Hun skrev i alt syv barnebøker, og hertil kom en lang rekke noveller, fortellinger og avisartikler. Hvor populære hennes bøker var får man tydelig bevis for ved at alt hun har skrevet er utsolgt fra forlaget. | May Høst ble 38 år gammel. Hun var gift Thjømøe. Hun bodde for tiden i Drøbak.» 
  4. ^ «Ungdomsbøker». Østlendingen. Elverum. 23. november 1933. «"Snipp, snapp snute" av May Høst som vil være kjent fra sine eventyr-oplesninger i Krinkastingens barnetimer. Denne samlingen eventyr for barn er charmerende og sikre i tonen. En rekke fornøielige illustrasjoner som forfatterinnen selv har tegnet og utstyrt boken med vil gjøre den ennu mer attråverdig.» 
  5. ^ «Boknytt fra forlagene i Collettgården». Arbeiderbladet. Oslo. 16. oktober 1933. s. 6. 
  6. ^ Høst, May; bokhylla.no
  7. ^ Deichmanbøker til alle oslobarn. Oslo: Deichmanske bibliotek. 1938. s. 10. 
  8. ^ Barn og bøker. Oslo: Tiden. 1938. s. 31. 
  9. ^ a b Høst, May (1936). Heia Norge!. Cappelen. 
  10. ^ a b Høst, May (1936). Eventyret er ute. Cappelen. 
  11. ^ Urd (trykt utg.). 1935 Vol. 39 Nr. 44. A/S Urd. 1935. s. 1364. 
  12. ^ Urd (trykt utg.). 1935 Vol. 39 Nr. 5. A/S Urd. 1935. s. 151. 
  13. ^ a b Høst, May (1933). Snipp snapp snute. Cappelen. 
  14. ^ Urd (trykt utg.). 1942 Vol. 46. A/S Urd. 1942. s. 25–26. 
  15. ^ Høst, May (1935). Skøiern og Vesla. Cappelen. 
  16. ^ Høst, May (1937). Skøiern som kidnapper. xx#: Cappelen. 
  17. ^ Høst, May (1941). Hilsen skøyern. Cappelen. 
  18. ^ Høst, May (1942). Titten. Cappelen. 
  19. ^ «Dødsfall». Sandefjords Blad. 10. juli 1942. s. 2. 
  20. ^ de Figueiredo, Ivo (1994). Nasjonal samling 1937-1940 : en analyse av partiets politiske og ideologiske utvikling fra juli 1937 til april 1940. 
  21. ^ Wyller, Trygve (1964). Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940-1945. Stabenfeldt. 
  22. ^ Ørnhøi, Stein (1988). Vidkun Quisling : retten er satt, spillet er slutt. Cappelen. ISBN 8202111978.