Maurikios
| Maurikios Flavius Mauricius Tiberius Augustus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Flavius Mauricius Tiberius Augustus 539 Kappadokia | ||
| Død | 27. november 602 Konstantinopel Halshugget | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militær leder, guvernør  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Constantina | ||
| Far | Paul | ||
| Søsken | Peter Gordia | ||
| Barn | 10 oppføringer
Theodosius
Tiberius Maria Paulus Justin Justinian Anastasia Cleopatra Theoctista Petrus | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Gravlagt | Monastery of Saint Mamas | ||
| Regjerte | 13. august 582 - 27. november 602 | ||
| Dynasti | Justinske dynasti | ||
| Forgjenger | Tiberius II Konstantin | ||
| Etterfølger | Fokas | ||
Se også liste over østromerske keisere | |||
Maurikios (gresk Μαυρίκιος; latin Imperator Caesar Flavius Mauricius Tiberius Augustus) (født ca. 539 i Arabissos/Kappadokia, død 27. november 602 i Khalkedon) var fra 13. august 582 til 27. november 602 keiser i Østromerriket.
Han var en viktig hersker i den tidlige bysantinske perioden, men hans tid som keiser ble hele tiden forstyrret av langvarende kriger på flere frontavsnitt. I religiøse saker var han åpen og tolerant mot monofysittismen, men sto helt bak vedtakene fra konsilet i Khalkedon.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Maurikios var en framtredende general i sin ungdom og kjempet med hell mot det persiske Sasanideriket.
Keiser[rediger | rediger kilde]
Straks han ble keiser førte han krigen mot perserne til seier og utvidet rikets østlige grenser dramatisk. Han giftet sin datter med kong Khosrau II av Persia.
Keiser Maurikios drev også omfattende krigføring på Balkan mot avarer (et tyrkisk eller asiatisk nomadisk folk), og presset dem nordover og over elven Donau ved 599.
I vest etablerte keiser Maurikios to store delvis selvstyrte provinser kalt for eksarkater, styrt av eksarker, visekonger, av keiseren. I Italia etablerte Maurikios eksarkatet i Ravenna i 584, det første virkelige forsøket fra imperiets side for å bremse langobardenes framrykning. Med opprettelsen av eksarkatet i Afrika i 590 sikret han ytterligere Østromerrikets kontroll i den vestlige delen av Middelhavet.
Maurikios' styre slet med økonomiske vanskeligheter og bortimot konstant krig. I 602 tok den misfornøyde generalen Fokas tronen, og fikk Maurikios og hans seks sønner henrettet mens de tre døtrene og hustruen ble spart og sendt i kloster. Denne hendelsen og kuppet kom til å bli katastrofal for riket. Det satte i gang en ødeleggende krig mot Persia som gjorde begge rikene hjelpeløse mot framveksten av de muslimske angrepene. Hans styre er relativt godt dokumentert i senantikken, særlig av historikeren Theophylaktos Simokates.
Keiser Maurikios selv er forfatter av Strategikon, en håndbok i krigføring som påvirket europeiske militære i bortimot et millennium. Maurikios framstår som en av de siste keisere hvis rike fortsatt hadde stor likhet med Romerriket i tidligere århundrer.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 Østromersk keiser | ||
| Justinske dynasti | ||
| Forgjenger: Tiberius II Konstantin |
582–602 | Etterfølger: Fokas tyrannen |
| Østromerriket | ||