Maurice Thorez
| Maurice Thorez | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. apr. 1900[1][2][3][4] Noyelles-Godault | ||
| Død | 11. juli 1964[1][2][5][3] (64 år) Svartehavet | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, gruvearbeider | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Jeannette Vermeersch (1947–)[6] Aurore Memboeuf (1923–)[7] | ||
| Barn | Paul Thorez[8] Maurice Thorez Jean Thorez Pierre Thorez | ||
| Parti | Parti communiste français Section française de l'Internationale ouvrière | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise[5] Grave of Maurice Thorez | ||
| Signatur | |||
.jpg) | |||
Maurice Thorez (født 28. april 1900 i Noyelles-Godault i Pas-de-Calais, død 11. juli 1964 i Istanbul) var en fransk kommunistpolitiker. Han var fra 1930 til 1964 generalsekretær i Parti communiste français.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Thorez var gruvearbeider alt fra trettenårsårsalderen, men arbeidet også som landarbeider, sjømann og bakerlærling. Han ble tidlig politisk engasjert. I 1919 ble han med i sosialistpartiet, men gikk raskt over til kommunistpartiet. I 1923 ble han sekretær for partiavdelingen i Pas-de-Calais. Etter en streik som omfattet 900 000 arbeidere i oktober 1926 ble han dømt til fjorten måneders fengsel, men straffen ble etter appell redusert til seks måneder.[9]
I 1930 ble han generalsekretær i kommunistpartiet, en posisjon han beholdt livet ut. Thorez hadde Sovjetunionen som sitt ideal. Han var stalinist og sto på denne linjen også etter Khrusjtsjovs oppgjør med Stalin i 1956.[10]
Thorez ble i 1932 første gang innvalgt i Deputertkammeret. Han markerte seg her i kampen mot fattigdom, krig og kolonialisme.[9] Han engasjerte seg i kampen mot den voksende fascismen og nazismen. Etter å ha vært i Moskva for samtaler i 1934 førte han det franske kommunistpartiet inn i Folkefronten, alliansen radikale, sosialister og kommunister dannet for å motstå høyreradikale krefter. Fronten vant valget i 1936 og Thorez ble gjenvalgt til nasjonalforsamlingen.
Fra 1928 til 1943 var Thorez medlem av eksekutivkomitéen i Den kommunistiske internasjonale. Kommunistpartiet forholdt seg lojalt til Sovjetunionen i første fase av andre verdenskrig og var krigsmotstandere. Thorez gikk i skjul da kommunistpartiet ble forbudt i september 1939. Han ble mobilisert til hæren, men deserterte i oktober 1939 og ble dømt for dette.[9]
I 1943 tok Thorez seg til Sovjetunionen. I november 1944 vendte han tilbake til det frigjorte Frankrike, der han ble rehabilitert av de nye myndighetene under Charles de Gaulle. Han var fra 1944 til 1947 minister i regjeringene til de Gaulle, Félix Gouin, Georges Bidault og Paul Ramadier og var fra 1946 til 1947 også visestatsminister. Thorez satt i nasjonalforsamlingen under hele den fjerde republikk fra 1946 til 1958.
Til tross for kommunistpartiets svekkelse i den femte republikk, vant Thorez sete i Nasjonalforsamlingen i 1958 og satt der inntil sin død i 1964.[9] Han døde om bord på et skip på veg til Sovjetunionen, der han tilbrakte sommerferiene.
Selvbiografien Fils du peuple, utgitt 1937, ble oversatt til norsk som Sønn av folket (Oslo: Falken, 1950).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Maurice-Thorez, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000101, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 139415, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b L'Humanité, www.humanite.fr, utgitt 12. juli 1994[Hentet fra Wikidata]
- ^ laviedesidees.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ books.google.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ data.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Maurice THOREZ», Biographies des députés de la IVe République, Assemblée nationale (fransk).
- ^ «Maurice Thorez», Encyclopædia Britannica Online.