Maurice Bardèche

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maurice Bardèche
Født 1. oktober 1909
departementet Cher
Død 30. juli 1998 (88 år)
Paris
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Fransk
Periode Nyfascisme
Sjanger Fascistisk politikk

Maurice Bardèche (1. oktober 190930. juli 1998) var en fransk essayist, litteratur- og kunstkritiker, journalist, og en ledende eksponent for nyfascisme i etterkrigstidens Europa.[1] Bardèche ble en ledende holocaust-fornekter og skrev omfattende om dette senere i livet. Bardèche var også svoger av kollaboratøren og antisemitten Robert Brasillach som ble henrettet for landsforræderi etter frigjøringen av Frankrike.[2]

Den tredje republikken og Vichy[rediger | rediger kilde]

Bardèche var et produkt av de mulighetene til utdannelse som åpnet seg med den tredje republikken. Han fikk stipend og gikk på Lycée Louis-le-Grand, der han møtte og ble venn med Thierry Maulnier og sin fremtidig svoger Robert Brasillach. I 1928 begynte han på École normale supérieure, og ble ferdig i 1932.

Bardèche ble først kjent gjennom sitt samarbeid med Brasillach, sammen skrev de historiske verk om film og om den spanske borgerkrigen, det siste er et manifest for forsvar av orden, mot «paralyserende demokrati, det samme som malaria». Han var professor i fransk litteratur ved Université des Sciences et Technologies de Lille fra 1942 til 1944, og ble anerkjent som kritiker.

Etter opprinnelig å ha vært rojalist, begynte han i 1938 å skrive for den fascistiske avisen Je Suis Partout («Jeg er overalt»). Han konsentrerte seg fullt om politikk etter 1945, da Vichy-regimet og andre verdenskrig var over og Brasillach var henrettet som kollaboratør.

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Graven i Paris

Han skrev Lettre à François Mauriac (Brev til François Mauriac) i 1947, der han angrep det han så som streng behandling av tilhengerne til Philippe Petain etter krigen. I 1948 fulgte han det opp med Nuremberg ou la Terre Promise («Nürnberg eller det lovede land»), hvor han gikk løs på Nürnbergprosessen. Denne boken første til at han ble idømt ett års fengsel (aldri avtjent) og fikk status som en av de fremste tenkerne innen nyfascismen.

Han var en av grunnleggerne av Mouvement Social Européen i 1951 og ble nestleder, dette brakte ham i kontakt med personer som Oswald Mosley, Karl-Heinz Priester og Per Engdahl. Han utga også et tidsskrift, Défense de l'Occident («Forsvar av Vesten»), fra 1952 til 1982, som uttrykte de samme ideene om europeisk nasjonalisme og enhet.

I motsetning til noen av sine samtidige gjorde Bardèche ingen hemmelighet av sin fascisme, og skrev i innledningen til sitt verk Qu'est-ce que le fascisme? («Hva er fascismen?») i 1961 «Jeg er en fascistisk forfatter». Han prøvde å utvikle en mer tidsriktig ideologi, som han kalte fascisme amélioré («forbedret fascisme»). Bardèche var også holocaust-fornekter og skrev mye om dette emnet på slutten av sitt liv.

Han døde i 1998 og hans hustru Suzanne døde i 2005.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «French with tears», Obituary: Maurice Bardeche i The Guardian, 6. august 1998
  2. ^ «C'est la guerre?» i The Australian, 9. august 2000.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]