Maureen Connolly

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Maureen Catherine Connolly (født 17. september 1934 i San Diego, California død 21. juni 1969) var en amerikansk tennisspiller.

Connolly var en meget dyktig spiller i årene 195154. Etter en tragisk ulykke ble hun nødt til å gi opp tenniskarrieren før hun fylte tjue år. Da hadde hun allerede vunnet hele tolv Grand Slam-turneringer, den første vant hun før hun fylte sytten. Hun ble sammenlignet med storheter som Suzanne Lenglen og Helen Wills og ble spådd en lysende fremtid. I 1953 ble hun den første kvinnen, og den andre spilleren, som tok en ekte Grand Slam det vil si å vinne alle fire Grand Slam-turneringene i løpet av ett år. På herresiden hadde Donald Budge klart å vinne en ekte Grand Slam som den første noensinne i 1938.

I løpet av sin korte tenniskarriere vant hun Amerikanske mesterskapet tre ganger, den første i 1951. Hun vant også Wimbledon tre ganger, i to av finalene beseiret hun Louise Brough (1952 og 1954). Franske mesterskapet vant hun to ganger (1953–54) og Australske mesterskapet en gang (1953). Hun vant samtlige singeltittler i de Grand Slam-turneringer hun deltok i. Hun deltok også på det seirende amerikanske Wightman Cup-laget 1951-54 (lagkonkurranse mellom USA og Storbritannia). Hun ble av amerikansk presse kåret til årets idrettskvinne tre år på rad.

Som barn elsket Maureen Connolly hester, men hennes fraskilte mor hadde verken penger til kjøpe hest eller betale ridetimer til sin datter. Derfor begynte Maureen som niåring å spille tennis. Hun fikk senere en hest, som hun ga navnet «Colonel Merryboy», av folket i hjembyen San Diego for sine fremragende prestasjoner på tennisbanen. Da hun var ute på en ridetur, to uker etter hun hadde vunnet Wimbledon for tredje gang, ble hesten skremt av en sementbil. Hun ødela sitt høyre ben da det ble klemt mellom bilen og hesten. Hun innså at karrieren som spiller var over, men hun kunne etter en tid arbeide som profesjonell tennistrener. Hun giftet seg i 1955 med Norman Brinker og de fikk to barn. Hun fikk kreft i 1966 og døde tre år senere, kun 34 år gammel. Til hennes minne ble det opprettet en juniorturnering mellom USA og England for damer under 21 år M.C. Brinker Cup.

I 1968 ble hun opptatt i International Tennis Hall of Fame.

Grand Slam-titler[rediger | rediger kilde]