Matteo Bandello

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Matteo Bandello

Matteo Bandello (født ca. 1480, død ca. 1561) var en italiensk forfatter av noveller i renessansen.

Matteo Bandello ble født ved Castelnuovo Scrivia, i nærheten av Tortona (dagens Piemonte), en gang mellom 1480 og 1485. Han fikk en god utdannelse og gikk inn i kirken, men synes ikke å ha vært spesielt opptatt av teologi. I mange år levde han i Mantua, og overvåket utdannelsen av den feirede Lucrezia Gonzaga som han skrev et lengre æresdikt til.

Det avgjørende slaget ved Pavia hvor Lombardi ble erobret av keiseren tvang Bandello til å flykte. Hans hus i Milano ble brent og hans eiendom konfiskert. Han tok tilflukt hos Cesare Fregoso, en italiensk general i fransk tjeneste og fulgte denne til Frankrike. Bandello ble senere forfremmet til biskop av Agen sørvest i Frankrike, en by hvor han bodde i mange år før han døde i 1562.

Bandello skrev en rekke dikt, men hans berømmelse hviler utelukkende på hans omfattende samling av Novelle, i alt 214 noveller som ble samlet i fire bind, tre i 1554 og ett i 1573, og som ble meget populære. Disse novellene tilhører samme sjangre som Giovanni Boccaccios Dekameronen og Marguerite av Navarras noveller i Heptameron. Novellenes felles opprinnelse kan bli spores tilbake til gammelfranske fabliaux, skjønt noen velkjente fortellinger er åpenbart av østlig opprinnelse og en del er tatt fra antikke kilder. Bandellos noveller er vurdert som de beste i forlengelsen av Dekameronen, skjønt italienske litterater finner mangler i form av uaktsomhet og smakløsheter i stilen. Emnene veksler fra det tragiske til det komiske, spesielt det lavkomiske, og som hos Ludovico Ariosto spiller kjærligheten en overveldende rolle i alle varianter, men Bandello er mer interessert i fortellingen og dens gang, og mindre i de menneskene han forteller om.

Bandello ble oversatt til en rekke europeiske språk, og var en inspirasjon for en rekke forfattere, blant annet har William Shakespeare tatt materiale fra hans noveller, eksempelvis til skuespillene Romeo og Julie og Helligtrekongersaften, men også den spanske Lope de Vega og den svenske Urban Hjärne. I vår tid leses Bandello først og fremst som et tidsbilde.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Beyer, Edvard et al: Verdenslitteraturhistorie, bind 3. Oslo 1972. Side 99-101
  • Hartley, K. H.: Bandello and the «Heptameron»: Study in Comparative Literature. ISBN 0-424-05460-4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]