Mathilde Wesendonck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mathilde Wesendonck (1850), av Karl Ferdinand Sohn, i StadtMuseum Bonn.
Villa Wesendonck i Zürich (1857).
Omslaget til Märchen u. Märchen Spiele (Düsseldorf, 1864).

Agnes Mathilde Wesendonck, f. Luckemeyer, (født 23. desember 1828 i Elberfeld (dagens Wuppertal), død 31. august 1902 i villaen Traunblick i Altmünster ved Traunsee i Østerrike) var en tysk forfatter og lyriker, mest kjent som Richard Wagners venn og mulige elskerinne.

Forholdet til Wagner[rediger | rediger kilde]

Richard Wagner levde i eksil etter å ha deltatt i den tyske revolusjonen i 1848/49, og Mathildes ektemann, den rike silkehandleren Otto Wesendonck, støttet Richard Wagner finansielt slik at det ble mulig for ham å bo og arbeide i Zürich. Wagner og hans kone Minna bodde først i et enkelt bindingsverkshus i parken like ved den nybygde Villa Wesendonck.

Det utviklet seg et dypt «Seelenfreundschaft» mellom Wagner og Mathilde, hun forsto hans kunst, åpenbart til forskjell fra Wagners kone.

Wagner satte musikk til fem av Mathildes dikt, i dag kjent som Wesendonck-Lieder. To av disse danner en musikalsk forstudie til operaen Tristan und Isolde. Wagner la på denne tiden arbeidet med Nibelungenringen på is, da han nå ble inspirert til arbeidet med Tristan und Isolde, som omhandler et lignende trekantforhold mellom ridderen Tristan og den allerede gifte Isolde. Operaen var Wagners minnemerke over Mathilde, hun var hans «Isolde». I tillegg utstyrte han forspillet til Die Walküre med initialene G.S.M. – «Gesegnet sei Mathilde».

Det tette og sannsynligvis platonske forholdet endte brått sommeren 1858 da Minna Wagner snappet opp et brev fra Wagner til Mathilde og provoserte fram en skandale som førte til skilsmisse. Wagner reiste til Venezia og fortsatte arbeidet med Tristan und Isolde der.

Mathilde og ektemannen flyttet til Dresden i 1872 og til Berlin i 1882. Hun døde i Altmünster (Østerrike) i 1902 og er gravlagt på Alter Friedhof i Bonn.

Verk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Naturmythen (1865)
  • Genoveva (1866)
  • Gudrun Schauspiel (1868)
  • Deutsches Kinderbuch in Wort und Bild (1869)
  • Friedrich der Große. Dramatische Bilder (1871)
  • Edith oder die Schlacht bei Hastings (1872)
  • Gedichte, Volksweisen, Legenden und Sagen (1874)
  • Alte und neue Kinderlieder (1890)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Friedrich Wilhelm (Freiherr) von Bissing und Conrad F. Meyer: Mathilde Wesendonck, die Frau und die Dichterin. Verlag Anton Schroll, Wien 1942
  • Wolfgang Golther (red.): Richard Wagner an Mathilde Wesendonck. Tagebuchblätter und Briefe 1853-1871, Leipzig 1922.
  • Judith Cabaud, Mathilde Wesendonck ou le rêve d´Isolde, Arles 1990, ISBN 2-86869-572-8
  • Martha Schad: Meine erste und einzige Liebe, Richard Wagner und Mathilde Wesendonck. Verlag Langen Müller, 2002, ISBN 3-7844-2881-9
  • Minne, Muse und Mäzen: Otto und Mathilde Wesendonck und ihr Zürcher Künstlerzirkel, red. Axel Langer og Chris Walton, Zürich: Museum Rietberg 2002, ISBN 3-907070-96-8

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Mathilde Wesendonck – bilder, video eller lyd