Mater semper certa est

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mater semper certa est («[Hvem som er] Mor er alltid sikkert») er et romersk rettsprinsipp, som ble regnet for et helt grunnleggende prinsipp man ikke kunne føre bevis imot. Prinsippet stadfester at et barns mor alltid er kjent, eller mer nøyaktig at det er kjent ved det at den fødende alltid betraktes som mor til barnet som fødes.

At morskap alltid er sikkert, betinget altså sikker kunnskap om hvilken kvinne som hadde født barnet; også i oldtiden kjente man disputter om rett moderskap, jf. Bibelens fortelling i Første Kongebok 3,16-28. I den beretningen dreier det om to kvinner som føder omtrent samtidig. En natt dør det ene barnet. Den av kvinnene som om morgenen har det døde barnet ved sin side, hevder at den andre kvinnen i løpet av natten har forbyttet barna. Men selv i dette eksempelet dreier det seg ikke om rettsusikkerhet, kun om usikkerhet om faktum. Prinsippet Mater semper certa est står fast.

Men siden det første barnet ble født som følge av in vitro-fertilisering i 1978 er prinsippet i sin enkelhet blitt problematisk, da barnet kan ha både en genetisk og en bærende mor. Begge kan i hver sin forstand oppfattes som biologisk mor, dersom man ikke setter likhetstegn mellom biologi og genetikk.

Lovgivningen er derfor i endel land blitt presisert. De land som har presisert rettsprinsippet har alle holdt fast at mor i rettslig forstand er den fødende mor. I Tyskland ble den borgerlige rettsbok endret ved at det i 1997 ble innføyd en ny § 1591: «Mutter eines Kindes ist die Frau, die es geboren hat.» (Moren til et barn er den kvinne som har født det).

Dette er også slik regulert i norsk lov. En ny § 2 ble tilføyd i 1997 i Lov om barn og foreldre (barneloven): «Som mor til barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet. ...»

Se også[rediger | rediger kilde]