Martinus Thomsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Martinus Thomsen
Født11. aug. 1890[1]Rediger på Wikidata
Sindal
Død8. mars 1981[1]Rediger på Wikidata (90 år)
Frederiksberg
BeskjeftigelseForfatter, filosof, mystiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetDanmark
GravlagtFrederiksberg Ældre Kirkegård
Martinus Thomsen på Commons
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. (juli 2020)
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. kommentar

Martinus Thomsen, kalt Martinus, (født 11. august 1890 i byen Sindal i Hjørring kommune, Nordjyllands amt, død 8. mars 1981) var en dansk forfatter og mystiker. Blant hans større verk hører Det Tredje Testamentet og Livets Bok.

Martinus' liv, tidlige arbeid, og åpenbaring[rediger | rediger kilde]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Martinus vokste opp på landet i utkanten av stasjonsbyen Sindal i Nordjylland.

Hans barndomshjem Moskilvad – som i dag er åpent for interesserte – vitner om hans fattige oppvekst. Moren var ugift og arbeidet som husbestyrerinne for godseieren på en stor landeiendom ved navn Kristiansminde. En stallkar med etternavnet Thomsen tok på seg farskapet, og hans offisielle navn ble derfor Martinus Thomsen. Men Martinus anså det for mer sannsynlig at godseieren selv var hans biologiske far.

Martinus’ mor hadde ikke mulighet for å ta seg av gutten, så han vokste i stedet opp som fosterbarn hos sin onkel og tante i spartanske omgivelser i huset Moskilvad. Fosterforeldrene var oppe i årene og hadde allerede oppfostret 11 barn. Martinus omtalte dem alltid som meget kjærlige mennesker, som skapte en varm og trygg ramme om hans oppvekst. Martinus hadde kun begrenset kontakt med sin biologiske mor, som døde allerede da han var 11 år.

Undervisningsmessig ble det aldri til annet enn landsbyskolen med dens i alt fem klasser og meget elementære pensum.

I likhet med mange andre barn fra beskjedne kår kom Martinus til å tjene som gjetergutt fra han var tolv år gammel.

Tidlig arbeid[rediger | rediger kilde]

Etter sin konfirmasjon kom Martinus i lære som smed. Men han var for spinkel til dette harde arbeidet, og ble i stedet landarbeider.

En stund tenkte han på å bli misjonær, men gav opp tanken, blant annet fordi han ikke kunne forlike sig med datidens forklaring av mange kristne dogmer.

I 1910 blev Martinus utdannet meierist og arbeidet på forskjellige meierier rundt omkring i Danmark, før han flyttet til København i 1917. Der arbeidet han i perioder som nattevakt og postbud, før han i 1920 ble ansatt som kontorist på meieriet Enigheden.

Åpenbaring[rediger | rediger kilde]

Den utløsende faktoren for Martinus' forfatterskap var opplevelsen av en dyptgående bevissthetsendring, som fant sted i mars måned 1921. Etter anvisning i en lånt bok forsøkte Martinus å meditere over begrepet Gud. I meditasjonen, hvor han var ved full bevissthet, så han et kraftig lys i form av et kristuslignende vesen. Martinus opplevde seg å hvile i allkjærlighetens opphav, i den guddommelige fullkommenhet.

Denne opplevelsen etterlot ham med en helt ny og enestående bevissthet - et slags kosmisk klarsyn, som uhindret lot ham gjennomskue alle livets og tilværelsens store mysterier, herunder gåten om selve livets natur. Han adopterte senere navnet kosmisk bevissthet som uttrykk for denne tilstand og hevdet for øvrig at alle jordens mennesker før eller siden ville få denne bevissthet.

Gjennom resten av sitt liv virket Martinus aktivt som forfatter, symboltegner og foredragsholder. Via økonomiske bidrag fra sine støttepersoner kunne han etter hvert stoppe med vanlig lønnet arbeid, og arbeide heltid med å skrive sine bøker og utbrede sitt budskap.

Navn[rediger | rediger kilde]

Martinus hadde et høyt ønske om å bli fri fra sitt etternavn: Thomsen. Han henvendte seg først til politimesteren på Frederiksberg, som forklarte at det var lite sannsynlig at han ville få tillatelse til å slette etternavnet uten å ta et annet, men at han kanskje kunne få tillatelse til å hete Martinus Thomsen Martinus. Den løsningen fant han akseptabel, og han søkte om å få denne navneforandringen godkjent. Han fikk avslag på søknaden, og måtte derfor leve videre med sitt døpenavn.[2]

Gjennom hele sitt voksne liv var han kjent gjennom sitt fornavn Martinus. Han brukte kun fornavnet som underskrift, og signerte også bøker med bare fornavnet, Martinus.

Martinus' lære[rediger | rediger kilde]

Martinus’ samlede verker har tittelen Det Tredje Testamente. Hovedverket er Livets Bog i syv bind. Som supplement til dette er det utgitt Det Evige Verdensbillede bok 1–5, hvor Martinus med bruk av fargelagte symboler med tilhørende forklaringer beskriver hovedprinsippene i sitt verdensbilde. I tillegg skrev han bøkene Logik, Bisættelse, Den Intellektualiserede Kristendom og 28 mindre bøker samt et stort antall artikler.

Åndsvitenskap[rediger | rediger kilde]

Martinus har i sine verker beskrevet et samlet åndsvitenskapelig verdensbilde, som rommer en logisk underbygget helhetsforklaring på tilværelsen. Hans bakgrunn for dette var en høyutviklet intuisjonsevne, som satte ham i stand til å overskue og analysere den åndelige verden, som ligger bak den kjente fysiske verden. Målet med hans arbeid var å skape en åndelig vitenskap som kan gi vår tids sannhetssøkende og logisk tenkende mennesker en dypere innsikt i livets natur og utviklingen i verden. I sine analyser presenterer Martinus et langt mere optimistisk og vidtgående livssyn enn det vi vanligvis kjenner. Samtidig er de et verdifylt hjelpemiddel til den praktiske utviklingen av moral og væremåte.

Et kjernepunkt i det åndsvitenskapelige verdensbildet er forståelsen at vi mennesker og alle andre levende vesener inngår i et levende verdensalt. Gjennom dette synliggjøres i en logisk og vitenskapelig form at det eksisterer en evig, allkjærlig guddom, som til alle tider har vært kilden til religioner og åndsliv. Martinus viser dessuten hvordan vår bevissthet, psyke og moral gjennom reinkarnasjon og karma utvikler seg etter logiske naturlover, som bevirker at alle erfaringer - behagelige som ubehagelige - med tiden blir til gagn for den enkelte.

Livets Bog legger grunnlaget for en vitenskap om livet. Den redegjør for prinsippene som muliggjør vår livsopplevelse. Den viser hvordan vår eksistens er forbundet med naturens helhet, og hvordan vi skaper vår fremtid – vår skjebne, ved måten vi tenker og handler på i dag. Vi er i utvikling, på vei til å bli "riktige" ferdigutviklede mennesker. Prinsippet om "den sterkestes rett", diktaturet, erstattes etter hvert av en voksende human livsinnstilling, demokratiet. Vår tids mørke verdenshendelser er fødselsveer for en fremtidig lys verdenskultur, som fører til en gjennomgripende forandring av tilværelsen for oss alle.

Reinkarnasjon[rediger | rediger kilde]

Sentrale elementer i hans lære er at alle vesener har mange liv (reinkarnasjon), da formålet med de mange livene er å oppnå stadig høyere bevissthetsformer. Denne utviklingen foregår vekselvis i en åndelig tilstand og vekselvis bundet i en fysisk organisme. Den åndelige verden er for Martinus det samme som guds tanker eller verdensaltets stråleformede materie. Den fysiske verden er kroppens, rommets og tidens verden, hvis motstand og besværligheter individet skal lære seg å overvinne – derfor reinkarnasjon. Her skal individet gjennomgå ubehagelige og behagelige erfaringer som alle beriker dets bevissthet og som gradvis omskaper dets vesen til stadig mer fullkomne former. Til slutt bliv det til et kjærlighetsvesen som forstår sin eksistens, handler til gavn for helheten og lever i harmoni med verdensaltet. Tanken om evig fortapelse avvises av Martinus, idet ingen innenfor ett liv kan utføre nok onde gjerninger som kunne utløse en evig straff. Dette er hverken rettferdig eller logisk, mener Martinus.

Alt som eksisterer utgjør tilsammen guddommen, som vi alle er en del av. Verdensaltets liv er således, ifølge Martinus, i seg selv bare en enhet og evig eksisterende, men manifesterer seg i et uendelig antall forskjellige livsformer. Alt som skjer i verdensaltet utgjør hårfine logiske og irreversible ledd i den evige evolusjonen, mener Martinus. Alt er en kjærlighetsfull skapelse og dette er selve eksistensens essens og forutsetning. Det som vi mennesker kaller livløst er det hvis liv vi ikke ser; det vi mennesker kaller stilhet er det hvis bevegelse vi ikke ser; det vi kaller tomrom er det hvis materie vi ikke ser; og det vi kaller meningsløst er det hvis mening vi ikke ser. Den åndelige vitenskap er ifølge Martinus et nødvendig komplement til den naturvitenskap som i vår tid har tatt religionenes plass som underlag og inspirator for vårt syn på livet.

Som navnet Det Tredje Testamente antyder, mener Martinus at hans bøker utgjør en fortsettelse av Det nye testamente i Bibelen, beregnet på humant og vitenskapelig innstilte mennesker som sympatiserer med Jesu kjærlighetsbudskap, men som ikke lenger kan bli inspirert av trosreligion og dogmer.

Foredrag[rediger | rediger kilde]

Det holdes foredrag og kurser rundt omkring i Norden basert på Martinus' forfatterskap. Etter hans egne bestemte instruksjoner finnes hverken seremonier, sekt eller forening med medlemskap.

Død, og arv[rediger | rediger kilde]

Da Martinus døde i en alder af 90 år den 8. mars 1981 etterlot han sig et forfatterskap som mot slutten av hans liv fikk navnet Det Tredje Testamente. Dette består av et antall bøker, inklusiv hovedverket Livets Bog i syv bind med cirka 3000 sider. Deler av Martinus’ forfatterskap er oversatt til en rekke språk, men kun på originalspråket – dansk – foreligger dette i sin helhet. Martinus' bøker er foreløpig ikke oversatt til norsk, men mye er oversatt til svensk.

Martinus' bisettelse fant sted i Tivolis Konsertsal i København den 29. mars 1981. Bisettelsen ble betegnet som en festlig høytidelighet, som helt levde opp til Martinus egen beskrivelse i hans bok ’’Bisættelse’’, kap. 161: “Fremtidens begravelse eller jordefærd vil ikke blive en sørgefest, men derimod en glædes- og takkefest for livets evige beståen”.[3]

Etter eget ønske ble Martinus’ kropp balsamert. Han er gravlagt på Frederiksberg Ældre Kirkegård.

Martinus åpnet i 1932 et lite kontor som fikk navnet ”Livets Bogs Bureau”. I 1943 overtok Martinus eiendommen Mariendalsvej 94-96 på Frederiksberg i København. Eiendommen var i nesten 40 år Martinus’ faste bolig og arbeidssted, og dannet samtidig rammen om de praktiske oppgavene med bokutgivelser, tidsskriftredaksjon, foredrag og studiekretser. I 1945 fikk Instituttet det offisielle navnet ”Martinus Åndsvidenskabelige Institut” eller, i forkortet form, ”Martinus Institut”. I 1956 ble Instituttet organisert som en selveiende stiftelse.

Frem til Martinus’ bortgang ble prinsippene for Instituttets fremtidige virke beskrevet i dets vedtekter, ”Love for Martinus Åndsvidenskabelige Institut”.[4]

I sitt testamente ga Martinus sin formelle godkjennelse av vedtektene og overdro alle rettigheder til Instituttet.[5]

Vedtektene er senere videreført i Instituttets nåværende to fond, Martinus Idealfond og Martinus Aktivitetsfond. Martinus Institut har utgitt boken ’’Samarbejdsstrukturen’’, som inneholder en samlet beskrivelse av prinsippene for samarbeid og organisering innenfor Instituttets rammer.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Hovedverk[rediger | rediger kilde]

  1. Det Tredie Testamente (Livets Bog), bind 1-7 – 1932 – 1961. ISBN 978-87-575-0229-9
  2. Det Evige Verdensbillede, bind 1-4 1963 – 1994. ISBN 978-87-575-0238-1
  3. Logik 1935. ISBN 978-87-575-0243-5
  4. Bisættelse 1934. ISBN 978-87-575-0244-2

Småbøker[rediger | rediger kilde]

  1. Menneskehedens skæbne – 1933
  2. Påske – 1934
  3. Hvad er sandhed? – 1944
  4. Omkring min missions fødsel – 1936
  5. Den ideelle føde – 1933
  6. Blade af Guds billedbog – 1943
  7. Den længst levende afgud – 1938
  8. Menneskeheden og verdensbilledet – 1948
  9. Mellem to verdensepoker – 1947
  10. Kosmisk bevidsthed – 1943
  11. Bønnens mysterium – 1943
  12. Vejen til indvielse – 1953
  13. Juleevangeliet – 1945
  14. Bevidsthedens skabelse – 1952
  15. Ud af mørket – 1951
  16. Reinkarnationsprincippet – 1958
  17. Verdensreligion og verdenspolitik – 1961
  18. Livets skæbnespil – 1943 + 1961
  19. Kosmiske glimt – 1958
  20. Meditation – 1963
  21. Hinsides dødsfrygten – 1950
  22. Livets vej – 1948
  23. De levende væseners udødelighed – 1957
  24. Kulturens skabelse
  25. Vejen til paradis – 1958
  26. Djævlebevidsthed og kristusbevidsthed
  27. Verdensfredens skabelse
  28. To slags kærlighed – 1967

Martinus Institutt[rediger | rediger kilde]

Martinus Institutt er en ideell stiftelse som er opprettet av Martinus med formålet å formidle hans åndsvitenskapelige forfatterskap til omverdenen. Til Instituttet har han overdratt ansvaret og rettighetene til sitt samlede verk: Det Tredje Testamente, og har fastlagt oppgavene som Instituttet skal ivareta. I korthet innebærer det ansvar for å bevare, oversette og utgi Martinus’ verker, samt opplyse om og undervise ut fra dette verk.

Til ansvaret hører beskyttelsen av innholdet i Det Tredje Testamente. Martinus Institutt har opphavsretten til publisering av verket på alle språk, både i bokform, på internett eller på anden måte. I 1980 overdrog Martinus opphavsretten til sine verker til Martinus Institutt.[6] Martinus ønsket på denne måten å sikre seg at det finnes ett institutt i verden, som kan være garant for publisering av hans verk i autorisert form, og som tilbyr informasjon og undervisning som bygger direkte på dette verk.

Målet med verdensgenløsningen er, at menneskene skal komme til at forstå denne tilværelse og tage imod den undervisning i livslovene, de kan få her. Tænk, hvad det vil betyde, hvis man i stedet for at irriteres over det, der sker, bruger sin energi til at prøve på at forstå, hvorfor det, der sker, er det rigtige netop i den nuværende situation baseret på fortiden, og med henblik på den gavn vi erfaringsmæssigt kan have deraf i fremtiden.[7]

Martinus åpnet i 1932 et lite kontor som fikk navnet Livets Bogs Bureau. I 1945 fikk Instituttet det offisielle navnet, som fortsatt brukes i dag, nemlig Martinus Åndsvidenskabelige Institut eller i forkortet form, Martinus Institutt. I 1956 ble Instituttet organisert som en ideell selveiende stiftelse. Siden 1943 har Instituttet holdt til på Mariendalsvej 94-96, 2000 Frederiksberg. Martinus bodde og arbeidet her i nesten 40 år frem til sin bortgang i 1981.

I dag rommer huset Instituttets administrasjon, boksalg og forlag (som utover Martinus-litteraturen også utgir tidsskriftet Kosmos på flere språk). Huset er dessuten et kurssenter, hvor det holdes foredrag, seminarer og studiekretser basert på det kosmiske verdensbilde som Martinus har beskrevet. Størstedelen av Instituttets undervisning foregår ellers på Martinus Center i Klint.

Martinus Institutt er en idealistisk arbeidsplass som utover noen få fast ansatte samler en rekke frivillige og ulønnede medarbeidere, som utfører store deler av Instituttets mange oppgaver. En stor del av Instituttets økonomi er basert på gaver og arv.

Martinus Institutt ledes av et styre, som etter Martinus’ ønske benevnes ”rådet”. Det er rådet, der har det overordnede ansvar for alle Instituttets oppgaver. Rådet består av 5 medlemmer og 2 suppleanter. Ved fratreden supplerer rådet sig selv. Ingen, bortsett fra de rådsmedlemmer Martinus før sin bortgang selv utpekte, kan være suppleant og rådsmedlem i mer enn sammenlagt 7 år. Etter at man er fratrådt kan gjeninntreden ikke finne sted.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Kurt Christensen, Biografi, Bind 1 kapittel 4.18
  3. ^ «Ole Therkelsen: ’’Begravelse, bisættelse og balsamering’’». 22. april 2011. 
  4. ^ «Love for Martinus Åndsvidenskabelige Institut» (PDF). 25. mai 1982. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 31. mai 2014.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. juni 2014. Besøkt 31. mai 2014. 
  5. ^ «Martinus' testamente» (PDF). 10. juni 1980. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 31. mai 2014.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. juni 2014. Besøkt 31. mai 2014. 
  6. ^ «Informasjon fra Rådet om Instituttets opphavsrett». 13. mars 2013. Arkivert fra originalen . Besøkt 1. juni 2014.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 2. juni 2014. Besøkt 1. juni 2014. 
  7. ^ «Martinus: ’’Livsmodet 2’’, publisert i Kosmos nr. 5, 1969». 1969. Arkivert fra originalen 2. juni 2014. Besøkt 1. juni 2014. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Om Martinus’ verdensbilde[rediger | rediger kilde]

  • Byskov, Else: Death Is An Illusion. A logical explanation based on Martinus’ worldview. 2002, Paragon House. ISBN 1-55778-813-8
  • Lorentsen, Asger: Det Levende Verdensbillede. Levendegørelse mellem Martinus og esoterisk filosofi. 2006, Den Gyldne Cirkels Forlag. ISBN 87-990058-1-6
  • Martinus Institut: Samarbejdsstrukturen. 1992, Borgen Forlag. ISBN 87-21-02060-4
  • Per Bruus-Jensen: X. En komplett indføring i Martinus’ kosmologi. (4 bind). 1987, Nordisk Impuls. ISBN 87-88652-26-2

Biografisk[rediger | rediger kilde]

  • Sam Zinglersen: Martinus’ Erindringer. 1987, Zinglersen’ Forlag. ISBN 87-8511-8575
  • Sam Zinglersen: Martinus – som vi husker ham. 1988, Zinglersen’ Forlag. ISBN 87-8511-8583
  • Per Bruus-Jensen: Sol & Måne. Glimt fra 10 år I lære hos en stor, moderne mystiker og intuitionsbegavelse. 2001, Nordisk Impuls. ISBN 87-88652-29-7
  • Kurt Christiansen: ”Martinus og hans livsværk Det Tredie Testamente. En biografi.” 2005, Kosmologisk Information’s Forlag. ISBN 87-985474-9-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Martinus_Thomsen&oldid=23634463»