Martin Niemöller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Martin Niemöller
Født14. jan. 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lippstadt[5][6]
Død6. mars 1984[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
Wiesbaden[7]
BeskjeftigelseTeolog, lyriker, ubåtmannskap, motstandskjemper, fredsaktivist Rediger på Wikidata
EktefelleElse Bruner
NasjonalitetTyskland[8][6]
Det tyske keiserrike
Nazi-Tyskland
Vest-Tyskland
GravlagtOsnabrück
Utmerkelser
7 oppføringer
Wilhelm Leuschner-medaljen (1972)
Carl von Ossietzky-medaljen (1983) (sammen med: Heinz Brandt)
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1970)
Jernkorset
Lenins fredspris
Carl-von-Ossietzky-medaljen (1983) (sammen med: Heinz Brandt)
Joseph-E.-Drexel-prisen (1977)

Friedrich Gustav Emil Martin Niemöller (født 14. januar 1892 i Lippstadt i Det tyske keiserrike, død 6. mars 1984 i Wiesbaden) var en fremstående tysk teolog og luthersk prest som kom i opposisjon til nazi-styret. Han var med på å stifte Den bekjennende kirke og er særlig kjent for diktet Likegyldighet fra 1946. Han hadde bakgrunn fra forsvaret og var ubåtkaptein under første verdenskrig.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Martin Niemöller var sønn av den lutherske pastoren Heinrich Niemöller og hans hustru Pauline (født Müller) og vokste opp i et ganske konservativt hjem.[9] I 1900 flyttet familien til Elberfeld der han så avsluttet sin skolegang i 1908 med abitur.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han var orlogskapteinubåt under første verdenskrig og belønnet med jernkorset av 1. klasse (EK I). Etter første verdenskrig var han medlem av Freikorps. Siden studerte han teologi og ble innsatt som prest i 1931 i St. Annes kirke i Dahlem, en forstad til Berlin. Som ubåtkaptein under første verdenskrig torpederte Niemöller det norske skipet «Bygdønæs».

Han ble sogneprest i Berlin-Dahlem i 1931.

Nazitiden[rediger | rediger kilde]

Selv om han var konservativ nasjonalist og til å begynne med sympatiserte med noen av Hitlers synspunkter,[10] grunnla han i september 1933 Pfarrernotbund, en forløper for Bekjennelseskirken. Den stod i motsetning til den tyske protestantiske kirke som var styrt av nasjonalsosialistene ved hjelp av kirkestrukturen Deutsche Christen.

Niemöller var heftig motstander av nazistenes «arierparagraf»,[9] men kom selv med bemerkninger om jøder som noen forskere mener må regnes som antisemittiske.[11]

Etter hvert om Niemöller i nazistenes søkelys, og hans frittalenhet ble ikke tålt. Han satt i fangenskap i Schutzhaftlager Sachsenhausen og Dachau fra 1937 til andre verdenskrigs slutt i 1945.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Best kjent er Niemöller for diktet Likegyldighet som foreligger i flere versjoner, siden det stammer fra hans spontane taler:[12]

Først kom de etter sosialistene, og jeg sa ingenting - for jeg var ikke sosialist.
Så kom de etter fagforeningsfolkene, og jeg sa ingenting - for jeg var ikke fagforeningsmedlem.
Så kom de etter jødene, og jeg sa ingenting - for jeg var ikke jøde.
Så kom de etter meg - og det var ingen tilbake som kunne tale min sak.

I sine taler for fredsbevegelsen omtalte Niemöller ofte at han hadde tatt feil, ettersom han - i motsetning til sin venn Heinz Kraschutzki (1891-1982) – begge gikk inn i marinen som sjøkadetter i 1910 - først var blitt pasifist etter andre verdenskrig.[13] Om Kraschutzki sa Niemôller: «Hans øyne ble åpnet av første verdenskrig. Jeg trengte dessverre den andre i tillegg.»[14]

Historikeren Ger van Roon skriver om Niemöller anno 1933: «Han var ennå ingen bitter fiende av nasjonalsosialismen den gang».[15] Martin Broszat har påvist at når de senere såkalte «bekjennende pastorer» til å begynne fikk så stor oppslutning, var det fordi de grunnleggende støttet valgresultatet i 1933, og bare var mot bestemte strømninger innenfor den nasjonalsosialistiske bevegelse.[16]

Etter andre verdenskrig deltok Niemöller i gjenoppbyggingen av Evangelische Kirche in Deutschland, og deltok i grunnleggelsen av Kirkenes verdensråd. Der og i det tyske regionale økumeniske arbeidet hadde han sentrale funksjoner. I årene 1947–64 var han kirkepresident i «den evangeliske kirke i Hessen og Nassau».[17]

Niemöller rettet skarp kritikk mot Konrad Adenauers opprustningspolitikk.[18] Da Sovjetunionen foretok sin første prøvesprengning, ga han uttrykk for stor lettelse. Nå stod den kalde krigs stormakter på like fot. Med sovjetisk jevnbyrdighet i forholdet til USA mente Niemöller at verdensfreden var sikret.[19] I 1950-årene utviklet han seg til en radikal pasifist, og i 1957 ble han leder for Det tyske fredsforbund (Deutsche Friedensgesellschaft).

Han ble gjort til æresformann for Verdensfredsrådet i 1967. I slutten av 1970-årene deltok han i det tredje Russel-tribunalet som behandlet menneskerettighetsspørsmål i Vest-Tyskland.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Vom U-Boot zur Kanzel (1934)
  • -dass wir an Ihm bleiben! : sechzehn Dahlemer Predigten (1935)
  • Martin Niemöller og hans bekjennelse (1938) Oversatt av Carl Fredrik Engelstad. Beslaglagt under krigen
  • Siste 28 prekener, holdt i årene 1936 og 1937 i Berlin-Dahlem (1939) Beslaglagt
  • Zu verkündigen ein gnädiges Jahr des Herrn! : sechs Dachauer Predigten (1946)
  • Når fredsfyrsten kommer : Et kristent budskap i nødstider (1949)
  • Herr, wohin sollen wir gehen? : ausgewählte Predigten (1956)
  • Briefe aus der Gefangenschaft Moabit (1975)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store russiske encyklopedi[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 7. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Martin Stöhr, „…habe ich geschwiegen“. Zur Frage eines Antisemitismus bei Martin Niemöller
  10. ^ Marin Niemöller
  11. ^ Michael, Robert: Theological Myth, German Antisemitism, and the Holocaust: The Case of Martin Niemoeller, Holocaust and Genocide Studies. 1987; 2: 105–122.
  12. ^ Én versjon av Niemöllers dikt Likegyldighet
  13. ^ Benjamin Ziemann: «Intet kronvitne»
  14. ^ Ralph Giordano: «Roperen i ørkenen» Die Zeit 10. juni 1999
  15. ^ Ger van Roon: Widerstand im Dritten Reich. Ein ûberblick (=Becksche Schwatze Reihe Bd. 191, München 1979, s. 79
  16. ^ Martin Broszat: Der Staat Hitlers. Grundlegung und Entwicklung seiner inneren Verfassung (= dtv-Weltgeschichte des 20. Jahrhunderts, Bd.9, München 1969, s 289
  17. ^ Bra Böckers lexikon, 1978
  18. ^ Horst Schneider: «Én verden eller ingen verden»
  19. ^ Gerald Götting: Pastor Niemöller (s. 16)