Marstein fyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marstein fyr
FylkeVestland
KommuneAustevoll
Opprettet1877
Fyrlistenummer159000
Fyrtårn
Høyde17,3 m
FormRundt
Byggematerialehvitt steinhus og hvitt tårn
Fyrlys
Lyskarakterblink hvert 10sek., hvitt (bifyr i samme tårn, grp. okkulterende Oc (2), rødt)
Lyshøyde38 m (farge: hvit)
29 m (farge: rødt)
Lysvidde17 n mil
Status
EierAustevoll kommune
Avbemannet2002
Automatisert1987
VernestatusIkke fredet
DiverseRadarfyr
Kart
Marstein fyr
60°07′48″N 5°00′38″Ø

Marstein fyr i Austevoll kommune i Vestland er et kystfyr som har vært i drift siden 1877. Det første fyret ble ødelagt under andre verdenskrig og det ble bygget et nytt fyrtårn i 1949. Dagens fyr består av et hvitt steinhus og tårn. Det ble automatisert i 1987 og avbemannet i 2002.

Marstein er en holme som ligger ved munningen av Korsfjorden, og fyret dekker dermed innseilingen både til Bergen og Hardangerfjorden. Plasseringen er værhard, og en rekke skip har forlist ved Marstein.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opphavet til navnet Marstein er usikker, men det antas at det er avledet av uttrykket markstein som betyr grensestein.[1]

Etablering av fyret[rediger | rediger kilde]

Det opprinnelige fyrtårnet, foto fra mellom 1890 og 1900

Allerede tidlig på 1800-tallet ble det foreslått at Marstein skulle dagmerkes, og i 1838 ble det oppført en varde med et kors på. Etter hvert som dampskip overtok for seilskip økte trafikken, og i 1868 sendte Bergen Skipperforening en formell begjæring om at det måtte etableres fyr. Det ble da bevilget penger og arbeidene ble satt i gang i 1875. Fyrtårnet stod ferdig i 1877, og 1. oktober samme år var det lys i fyret for første gang. I 1888 ble lysstyrken forsterket etter anmodning fra Bergen Skipperforening, og i 1915 ble fyret utstyrt med nautofon for utsendelse av tåkesignal.[2]

I 1896 gikk dampskipet «Siggen» på 2 252 bruttoregistertonn ned etter først å ha grunnstøtt på Marsteinsbåen i dårlig sikt. Videre drev skipet inn mot Marstein og sank rundt 50 meter nord for øya på rundt 40 meters dyp.[3][4] Først i 1979 ble det etablert bifyr som markerte den fryktede Marsteinsbåen med rød sektor.[2]

I 1923 ble radiopeilesystem testet ut på Marstein og Færder fyr som de første i Norge, et konsept som da også var på utviklingsstadiet i internasjonal sammenheng.[5] Prøvene var vellykket og førte til plikt om radiopeiler i alle større fartøy.[6]

Frem til andre verdenskrig bodde normalt fyrvokterne på fyret sammen med sine familier, og de var tildels også selvberget i matveien ved at de hadde grisehus og sauefjøs, i tillegg til det rikholdige fisket de drev fra land. Ettersom fyrvokterne kunne ha mye fritid ble det bygget båter i skuret nede ved kaien.[7] Fra 1987 ble arbeidet som fyrvokter lagt om til turnusarbeid med tre heltidsstillinger hvor fyrvokterne tjenestegjorde fire uker på fyret og hadde to uker fri.[8][3] Annenhver uke kom det helikopter med proviant og andre forsyninger i forbindelse med skiftbytte.[9][10]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Mange av skytestillingene fra andre verdenskrig er fortsatt intakte

I tillegg til at fyret har en viktig plassering for navigasjon, har øya også hatt en viktig strategisk plassering i kontrollen med skipstrafikken til og fra Bergen. Under andre verdenskrig ble Marstein derfor besatt av tyske styrker og på det meste var 43 mann stasjonert på øya.[3] De bygget kanonstillinger og installerte antiluftskyts som skjøt ned minst ett britisk fly i løpet av krigen. Tyskerne hadde konfiskert en britisk tråler som de brukte til praktiske formål i forbindelse med operasjonene på fyret, denne forliste etter å ha grunnstøtt på Ivarsflua som ligger mellom Litle Marstein og Stora Kalsøy.

Korsfjorden, som starter ute ved fyret, var minelagt, og 23. januar omkom fiskeren August Arnesen og sønnen Harald Arnesen da fiskebåten deres MS «Vathne» gikk på en mine like ved Marstein og forliste.[11]

23. januar 1943 gikk syv motortorpedobåter (MTB) ut fra Lerwick på Shetland under ledelse av Harald Risnes med mål om å ødelegge Stordø Kisgruber ved Sagvåg som produserte svovelkis som ble benyttet i den tyske krigsindustrien. Mens fem av båtene satte kursen mot Stord siktet de to siste seg inn på Marstein for å iscenesette et angrep for å avlede tyskernes oppmerksomhet fra hovedmålet. De tyske styrkene på Marstein oppdaget de to norske båtene natt til 24. januar idet de prøvde å legge seg i ly av Lille Marstein, og de ble beskutt med kanoner. De allierte soldatene besvarte ilden, og traff også tårnet med noen skudd, men uten å gjøre nevneverdig skade på materiell eller personell.[12] Den ene MTB-en kom imidlertid under heftig beskytning, og tyskerne fikk inn flere treff både over og under vannlinjen. Et prosjektil eksploderte og satte en ammunisjonskasse i brann. I frykt for at alt skulle eksplodere tok to matroser affære, åpnet kassen og fikk kastet de brennende magasinene over bord. Ingen av besetningsmedlemmene ble drept, men to ble såret.

Parallelt med dette var de øvrige fem båtene ankommet Sagvåg og tyske soldater fikk varslet marinekommandoen som reagerte med å sende en minesveiper fra Bergen og en fra Haugesund. Avledningsmanøveren viste seg vellykket ved at minesveiperen som var sendt fra Bergen oppdaget beskytningen med sporlys da den kom ut i Korsfjorden, og valgte da å sette kursen ut mot Marstein i stedet for å følge Langenuen sørover. Da minesveiperen kom frem var de to norske MTB-ene allerede kommet seg unna og på retur til de britiske øyer, da det viste seg at de tyske kanonene ikke hadde klart å påføre dem avgjørende skade. Minesveiperen fra Haugesund nådde heller ikke fram til Sagvåg før de fem MTBene hadde forlatt åstedet etter vellykket sabotasjeoppdrag. Operasjonen fikk rosende omtale av den britiske marinekommandoen, og skapte tilsvarende hodebry for den tyske kommandoen som til da hadde regnet innaskjærs farvann langs norskekysten for trygt.[13]

Det var også nordmenn som tjenestegjorde på Marstein under krigen. I september 1943 skulle de to unge bergenserne Leif Slåtten og Birger Magnussen ro fra Marstein og inn til Bakkasund for å hente post. Da de ikke kom tilbake ble de etterlyst og fire dager senere ble båten deres funnet knust vest for Kalve.[14] De to ungdommene ble senere funnet druknet.

Den første bølgebryteren ble bygget i 1950, men ble knust av uværet «Inga» i 2005.

Da krigen var over kunne man konstatere at to kraftige bombeangrep fra de allierte sommeren 1940 hadde gitt store skader på bygningene, mens manglende vedlikehold og feilbruk også hadde ødelagt mye av det tekniske utstyret.[9][6] I 1949 ble det derfor igangsatt en totalrenovasjon, der det gamle tårnet ble revet og erstattet med et nytt. Samtidig ble en beskyttelsesmur i betong bygget på vestsiden for å verne bygningene mot bølgene. Skytestillingene fra krigen er bevart den dag i dag. Restene av det gamle fyret ble dumpet ned i kløften som strekker seg på langs fra vest til øst på øya, og for hver gang det er kraftig storm skylles disse restene lenger inn i kløften.

Etter krigen ble fyret en av mange observasjonsposter langs norskekysten under den kalde krigen, og fyrvokterne fikk oppgaven med å rapportere om passerende russiske skip. Blant fyrmesterne i etterkrigstiden var Åge Telle som var 14 år gammel da han opplevde den skjebnesvangre skuddvekslingen i Telavåg som førte til at Josef Terboven bestemte seg for å utslette bygda.[7][15][16] Telle tjenestegjorde totalt 29 år på Marstein.[17]

Fregattforliset[rediger | rediger kilde]

I 24. januar 1994 drev fregatten KNM «Oslo» (F 300) på grunn ved Marstein fyr etter motorhavari.[18] Skipet fikk raskt voldsom slagside, og det var tilløp til panikk blant besetningsmedlemmene. Det blåste storm i området og orlogskaptein Christian Irgens skjønte at dersom mannskapet hoppet på sjøen ville det være små sjanser for å overleve, og han instruerte derfor besetningen om å holde seg rolig.

KNM «Oslo»
Foto: PHCS L. Hinojosa, US Navy

Losbåten «Marsteinen» var første båt som kom til frem til havaristen, og man forsøkte da å slenge en slepetrosse over til denne. Av de tre besetningsmedlemmene som ble kommandert ut på akterdekket for å få ut trossen ble to feid på sjøen i det skipet grunnstøtte. Menig Steffen Rønningen ble reddet opp av en fiskebåt etter 18 minutter i den kalde sjøen, men kapteinløytnant Torbjørn Tellefsen omkom.[19][20] Craig Hall klarte å klamre seg fast, men havnet under 5-6 meter sjø. Skipet rettet seg noe opp igjen slik at han kom over vannlinjen, fikk tak i en stålvaier på ut siden av Fregatten og klatret ombord.[21]

Fregatten ble først stabilisert, og dagen etter slept av grunnen, men sank lenger inne i Korsfjorden. Det ble i etterkant rettet kraftig kritikk mot Sjøforsvaret for dårlig planlegging av slepet.[22] Først 7. februar ble den omkomne kapteinløytnanten funnet ved Heggholmen utenfor Øygarden.[23] Fregatten ble hevet 24. april, men skadene var så omfattende at den ble kondemnert og hogd opp.[24] Sjøforsvaret måtte bruke 6,2 millioner kroner på opprydning av oljesøl etter forliset, og flere oppdrettsanlegg ble berørt av utslippet.[25] 17 av mannskapet søkte om og fikk innvilget landtjeneste etter forliset.[26]

Da bygningsmassen på Marstein måtte utbedres etter ekstremværet «Inga» trådte mannskap fra søsterskipet KNM «Trondheim» til på dugnad som en gest til befolkningen på Austevoll som hadde trådt til og bistått i redningsarbeidet i 1994.[27]

Flere andre store skip har gått på grunn ved Marstein i nyere tid. I 2014 grunnstøtte det 104 meter lange lasteskipet «Pallas River» ved fyret og fikk en flenge i skroget, men tok ikke inn vann og kunne slepes av grunnen ved flo sjø.[28]

Fyret får strøm fra et solcellepanel

Avbemanning og konferansedrift[rediger | rediger kilde]

Fyret ble automatisert i 1987 og avbemannet i 2002. Det var i begynnelsen et dieselaggregat som ga elektrisitet til fyrlykten,[29] men dette ble senere erstattet av et solcellepanel, mens dieselaggregatet forsyner resten av bygningsmassen når denne er i bruk. Den franske linsen som ble montert da fyret ble oppført, var lenge i bruk selv om den hadde skår fra skudd under andre verdenskrig, men er i senere tid blitt byttet. Det er Kystverket som står for driften av selve fyret, mens Stiftinga Marstein Fyr har ansvar for bygningsmassen og kaianlegget.

Fyrjournalene befinner seg i dag på Tungenes fyrmuseum ved Stavanger.[3]

Tekniske fyrdata[rediger | rediger kilde]

Fyrtårnet er heldekkende rødt med en hvit sokkel. Lyskarakteren er Fl W 10s, det vil si hvitt blink hvert 10. sekund. Lysets høyde over havet er 38 meter og lysvidden er 17 nautiske mil. Bifyrets lyskarakter er Oc (2) R 8s, altså okkulterende rødt lys som dekker Marteinsbåen. Lysstyrken for hovedfyret er 840 000 candela.[20]

Værforhold[rediger | rediger kilde]

Plasseringen helt ytterst mot havet gjør Marstein svært værutsatt, og selv om bygningene står 28 meter over havet hender det ofte at bølgende slår helt opp dit.[30]

Allerede under byggingen av det første fyret fikk man føling med naturkreftenes lune. Den første bryggen som ble etablert på innsiden av øya ble knust av bølgene i 1876.[2] I 1920 ble fyret råket av en kraftig storm som forårsaket store ødeleggelser på fyrbygningen.[2] Naustet som sto nede ved kaien ble feid på sjøen, og man bygde da opp igjen et nytt naust av betong som fortsatt er intakt og i bruk.[2]

De verste ødeleggelsene inntraff i januar 2005 da ekstremværet «Inga» slo innover vestlandskysten. Den metertykke bølgebryteren fra 1950 som vernet om bygningsmassen ble knust da bølgene slo med voldsom kraft over hele øyas høyde.[31] En stor blokk med betong på flere tonn braste inn veggen på fyrvokterboligen og førte til at bygget måtte totalrenoveres. Man bygget da en ny bølgebryter med moderne betong og armering.

I nyere tid kjøres personell og gjester med RIB til Marstein.[32] Er det for høye bølger ved kaien er helikopter et alternativ, ettersom øya har egen helikopterplattform.[33][34]

Turistattraksjon[rediger | rediger kilde]

Etter stormen «Inga» ble fyrvokterboligen pusset opp og man startet å tilby overnatting til turister og konferansegrupper

Etter avbemanningen overtok Austevoll kommune øya samt fyret i august 2006.[35][36] Fyrvokterboligen ble samtidig totalrenovert etter at stormen Inga hadde brutt bølgebryteren som vernet bygningsmassen og gjort store skader.[6][31] Kystverket gjorde det da klart at de ikke ville besørge opprusting av fyrvokterboligen ettersom denne ikke lenger hadde noen direkte funksjon i driften av fyret som nå var helautomatisert.[37] Derfor tok Austevoll-ordfører Helge Andre Njåstad initiativ til å kjøpe Marstein.[38]

I 2007 avsatte Direktoratet for naturforvaltning 465 000 kroner til tiltak for å sikre allmennhetens tilgang til Marstein som turistattraksjon.[39][40][41] I 2010 ble det etablert en stiftelse som hadde som formål å gjøre Marstein tilgjengelig for allmennheten gjennom arrangementer og konferansedrift. Stiftelsen var et samarbeidsprosjekt mellom blant annet Magnus Stangeland, Austevoll kommune og Sund kommune.[42][6] I 2010 ble fyret gjenåpnet av fylkesordfø­rer Torill Selsvold Nyborg med 300 mennesker til stede.[43]

Det er i dag 11 overnattingsrom med totalt 22 sengeplasser i fyrbygningene.[44] Fra 2013 er det Panorama Hotell & Resort som har stått for drift av overnatting og konferanser på fyret etter at Austevoll Båt og Cruise ikke ønsket å videreføre driften.[45][46][7]

I forbindelse med Festspillene i Bergen har det vært arrangert friluftskonserter på Marstein fyr.[47] I august 2013 holdt Halvdan Sivertsen og Jan Eggum konsert på Marstein.[48]

Marstein fyr er også godkjent for kirkelig vigsel og sorterer da under Fana prosti.[49]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

  • Bygningsmassen på Marstein fyr
    Bygningsmassen på Marstein fyr
  • Hovedtårnet
    Hovedtårnet
  • Utsikt mot havet
    Utsikt mot havet
  • Utsikt fra tårnet mot Korsfjorden
    Utsikt fra tårnet mot Korsfjorden
  • Fyret sett fra Skansen. Foto: Marius Vassnes
    Fyret sett fra Skansen.
    Foto: Marius Vassnes

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk stadnamnleksikon. Samlaget. 1980. s. 216. ISBN 8252109993. 
  2. ^ a b c d e Bjørkhaug, Birger & Poulsson, Sven: Norges fyr, 1986, s. 214-217 (Nasjonalbiblioteket)
  3. ^ a b c d Frisk fyrmeister, Marsteinen, 4. juli 2002
  4. ^ Omtalte forlis – Skipsforlis i Bergensleden Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. skipsforlis.no
  5. ^ Rode, C. F.: Norges fyrvesen, 1941, s. 170 (Nasjonalbiblioteket)
  6. ^ a b c d Atlanterhavets port Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. Båtliv 1/2006
  7. ^ a b c Attende til Marstein fyr, Marsteinen, 24. august 2017
  8. ^ Fyrene kan bli uten bemanning, Bergens Tidende, 5. juli 2000
  9. ^ a b Et ruvende lande-merke, Bergens Tidende, 13. september 2000
  10. ^ Populær jubilant, Bergens Tidende, 30. september 1997
  11. ^ Våre falne, 1939–1945, 1948, s. 165-166 (Nasjonalbiblioteket)
  12. ^ Krigens dagbok, Forlaget Det Beste, 1984, s. 303 (Nasjonalbiblioteket)
  13. ^ Steen, E. A.: Marinens operasjoner fra baser i Storbritannia m.v., 1963, 292-296 (Nasjonalbiblioteket)
  14. ^ To unge bergensere, Bergens Tidende, 20. oktober 1943
  15. ^ I kryssild som 14-åring, VG, 15. januar 2005
  16. ^ En hardhaus av de sjeldne er 90 år, VestNytt, 12. juli 2017
  17. ^ Bratteli, Randi: Vi som aldri kan glemme, Gyldendal, 1990, s. 87 (Nasjonalbiblioteket)
  18. ^ Heltedåd berget 113 Nettavisen
  19. ^ Steffen (19) seiler igjen, VG, 20. mars 1994
  20. ^ a b Men fyret blinker videre NRK
  21. ^ – Det føltes som om armene ble revet av NRK
  22. ^ KNM «Oslo» kunne vært berget, VG, 4. februar 1994
  23. ^ Savnet marineoffiser funnet, Aftenposten. 8. februar 1994
  24. ^ KNM "Oslo" skal hugges, Aftenposten, 11. februar 1994
  25. ^ Hemmelige militærradarer mot russiske oljetankere, Aftenposten, 25. oktober 2002
  26. ^ 17 trakk seg etter forlis, VG, 2. mars 1994
  27. ^ Takker øyfolket med dugnad, Bergens Tidende ,27. februar 2006
  28. ^ Har fått flere meter lang flenge i skroget NRK
  29. ^ Siste dagen på fyret, Bergens Tidende, 28. mai 2002
  30. ^ Kystens voktere, Bergens Tidende, 30. juli 2001
  31. ^ a b Marstein fyr herjet av "Inga" Bergens Tidende
  32. ^ Friskt og freidig fyr Arkivert 9. juli 2018 hos Wayback Machine. Marsteinen
  33. ^ Slik skal de tjene penger på dårlig vær, Bergens Tidende, 5. november 2016
  34. ^ Guide til området Arkivert 9. juli 2018 hos Wayback Machine. Perspektiv
  35. ^ Vil gi Marstein fyr en lysende fremtid Bergens Tidende
  36. ^ Austevoll vil kjøpe Marstein fyr NRK
  37. ^ - Viktig å ta vare på fyret, Bergens Tidende, 29. mars 2005
  38. ^ Vil kjøpa Marstein fyr, Bergens Tidende, 26. januar 2005
  39. ^ Sikrer adgang for alle, Dagsavisen, 17. januar 2007
  40. ^ Jens kjøper Marsteinen NRK
  41. ^ Fyrtårnmidlar til Marstein fyr Arkivert 2. oktober 2013 hos Wayback Machine. Hordaland fylkeskommune
  42. ^ På dypt vann, Dagbladet, 17. januar 2009
  43. ^ Nyåpnet fyret, Bergensavisen, 25. juni 2010
  44. ^ Ta helikopter til hotellrommet Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine. MagNews
  45. ^ Panorama overtar driften av Marstein fyr Arkivert 2. oktober 2013 hos Wayback Machine. Panorama Hotell & Resort
  46. ^ «Det er litt galskap å drive hotell her» Vest Næringsråd
  47. ^ Festspillsatellitt: Austevoll/ Marsteinen fyr Arkivert 2. oktober 2013 hos Wayback Machine. Festspillene i Bergen
  48. ^ Bilete frå konserten på Marstein Fyr 10. august[død lenke] Austevoll kommune
  49. ^ Sei ja i frisk luft, Bergens Tidende, 28. september 2016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Marstein_fyr&oldid=24264050»