Marserne (Tyskland)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kartet viser de germanske stammene i år 50, inkludert marserne.

Marserne var en liten germansk stamme som ikke må forveksles med marserne i Italia. De germanske marserne bodde i et område mellom elvene Rhinen, Ruhr og Lippe i den vestlige delen av dagens Tyskland.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den romerske historikeren Tacitus nevner marserne flere ganger, spesielt i forbindelse med feltherren Germanicus' bedrifter. De deltok i en koalisjon ledet av den cheruskiske høvdingen Arminius, og det var denne koalisjonen som i år 9 utslettet tre romerske legioner i slaget ved Teutoburgerskogen. Germanicus så det som sin oppgave å få hevn for nederlaget, og han invaderte marsernes land i år 14 med 12 000 legionærer, 26 kohorter med hjelpetropper og 8 kavaleriavdelinger.[2] Marserne hadde nettopp avsluttet festen for deres gudinne Tanfana, og de var i følge Tacitus alt for berusede til å kunne forsvare seg mot romerne, og resultatet ble en massakre. I sine Annales skriver han at et område på 50 romerske mil ble lagt øde med ild og sverd, og at "Intet kjønn, ingen alder ble spart".[3]

Med dette fulgte andre romerske blodbad. Blant annet ble chatterne overfalt våren i år 15, og det opphisset de germanske stammene så mye at de for en stund la de innbyrdes stridighetene på hyllen og holdt sammen for å slå romerne tilbake. Etter ytterligere to års krig oppga Romerriket å flytte sine grenser frem til Weser-elven, og i de følgende århundrene kom grensen til å gå langs Rhinen.[4]

De overlevende marserne inngikk formentlig i det frankiske folk, og de er ikke nevnt særskilt i senere opptegnelser.

Det er stadig vanlige by- og stedsnavn i Tyskland som henviser til marserne, blant annet Marsberg og Obermarsberg i det østlige Nordrhein-Westfalen og Volkmarsen i det nordlige Hessen.

Språk[rediger | rediger kilde]

Marsernes språk hørte til de weser-rhein-germanske språkene, og disse språkene smeltet etter hvert sammen til det frankiske språk, i takt med at de små stammene i området sluttet seg sammen og ble kjent som frankerne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tacitus, Germania, XLIV, 3
  2. ^ Tacitus, Annales, I, 49.
  3. ^ Tacitus, Annales, I, 50-51.
  4. ^ Tacitus, Annales, II, 26.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tacitus: Germania
  • Tacitus: Annales.