Markuspasjonen (Bach)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Markuspasjonen, BWV 247, er en oratorisk pasjon av Johann Sebastian Bach. Temaet er Jesu lidelseshistorie og død i henhold til Markusevangeliet.

Til forskjell fra Matteuspasjonen og Johannespasjonen, som begge er bevart i komplett stand, er Bachs musikk til Markuspasjonen tapt; bare librettoen av Picander er bevart. En fjerde pasjon, Lukaspasjonen, som dels er bevart Bachs penn, er sannsynligvis skrevet av en annen komponist.

Markuspasjonen ble uroppført langfredag 23. mars 1731 i Leipzig. Det er dokumentert at Bach oppførte pasjonen minst en gang til, langfredag 1744, i en omarbeidet versjon med to nye arier og noen mindre tekstendringer.[1]

Selv om musikken er tapt, gjør den fullstendig bevarte librettoen at verket til en viss grad kan rekonstrueres, dette gjelder både den tidlige versjonen fra 1731 og den senere fra 1744. I motsetning til de to bevarte autentiske pasjonene var Markuspasjonen sannsynligvis en parodi, dvs. at Bach benyttet satser fra verk han allerede hadde skrevet, som kirkekantatene Widerstehe doch der Sünde, BWV 54 og Lass Fürstin, lass noch einen Strahl, BWV 198. Noen manglende arier er forsøkt rekonstruert fra andre verk av Bach. Resitativene er tapt, det er gjort forsøk på å rekonstruere dem ved hjelp av andre markuspasjoner, for eksempel Reinhard Keisers; Bach oppførte Keisers verk minst to ganger.

Av de mange rekonstruksjonsforsøkene kan nevnes Diethard Hellmann (1964/1976), Andor Gomme (1997), Rudolf Kelber (1998), Ton Koopman (1999), Johannes Koch (1999; på grunnlag av Hellmans versjon fra 1976) og Alexander Ferdinand Grychtolik (i 2007 etter den tidlige versjonen fra 1731, og i 2010 den første oppføringen med teksten til 1744-versjonen).

Norsk barokkorkester oppførte og spilte i 2003 inn en rekonstruksjon av Markuspasjonen der norske tekster fra Markusevangeliet ble brukt som erstatning for de tapte resitativene. Svein Tindberg spilte evangelisten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tatjana Schablina, "Texte zur Music" in St. Petersburg – Weitere Funde, i: Bach-Jahrbuch 2009, s. 11–48.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]