Markløpere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Markløpere
Harpalus rufipes
Harpalus rufipes
Vitenskapelig(e)
navn
:
Harpalinae
Norsk(e) navn: markløpere
Hører til: løpebiller, Adephaga,
biller,
holometabole insekter,
insekter
Antall arter: 19 000, ca. 150 arter i Norge
Habitat: terrestrisk, på bakken eller i trær
Utbredelse: alle verdensdeler utenom Antarktis
Delgrupper:

Markløpere (Harpalinae) er en meget formrik gruppe av løpebiller, omtrent to tredjedeler av alle kjente løpebillearter tilhører denne underfamilien. Disse stort sett middelsstore løpebillene er vanlige i de fleste miljøer på bakken, noen lever også oppe i busker og trær. Markløperne er ofte mer eller mindre altetende, og noen (særlig slekten Amara) har blitt planteetere som ernærer seg av frø.

Innhold

[rediger] Utseende

Små til middelsstore (2,5 - 30 mm), stort sett litt bredt bygde løpebiller. De er sterkt varierende i formen og noen grupper avviker ganske mye fra det vanlige utseendet. Oversiden er snau med enkelte hår, sjelden mer hårete. På farge er de vanligvis svarte, eller gul-, rød- eller brunlige, ofte med noe metallisk glans. Hodet er vanligvis stort med middels store fasettøyne. Hos enkelte er det trukket ut til en lang hals bakerst. Overkjevene (mandiblene) er framstrakte men ikke spesielt store. Antennene er lange og tynne. Brystskjoldet (pronotum) varierer mye i formen, men er ofte mer eller mindre hjerteformet og bredere enn langt. Ofte er bakhjørnene markerte med en lang børste nær hjørnet, og de har gjerne et par korte, men dype lengdefurer nær roten. De har ingen "stilk" mellom brystskjoldet og dekkvingene. Dekkvingene er ovale eller mer eller mindre parallellsidige, vanligvis med markerte, nedsenkede punktstriper, ofte med noen få lange, oppstående børster som sitter festet i porer. Beina er lange, framleggene (protibiae) har en innskjæring på som de bruker til å rense antennene med. Viktige skillekarakterer ved bestemming av de ulike gruppene er tallet på børster ved fasettøynenes innerkant, om dekkvingenes sidekant (epipleura) er vridd nær spissen eller ikke, og om klørne er kamformede eller glatte.

[rediger] Levevis

Mange av markløperne er generalister som kan finnes i mange ulike miljøer, først og fremst på bakken. Eksempler er artene Pterostichus niger og Pt. melanarius, som blant annet er svært vanlige i hager og på dyrket mark, der de kan være viktige naturlige fiender for skadedyr. Slekten Amara og noen nærtstående slekter utmerker seg ved å være planteetere, som særlig spiser gressfrø. Enkelte av disse artene kan gjøre litt skade i korndyrking. Noen arter, spesielt i slekten Dromius, har forlatt bakken og lever i trekroner.

[rediger] Systematisk inndeling / norske arter

[rediger] Litteratur

  • Bertram G. Rye. 1908. Biller I. Løpebiller. Danmarks Fauna Bind 3. G.E.C. GAD, København.
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk