Mark David Chapman
| Mark David Chapman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. mai 1955[1][2][3][4] (68 år)Fort Worth | ||
| Beskjeftigelse | Innsatt | ||
| Utdannet ved | Covenant College Columbia High School | ||
| Ektefelle | Gloria Chapman | ||
| Mor | Diane Elizabeth Pease | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Dømt for | «Voluntary manslaughter» | ||
| Dom | Livstidsstraff | ||
| Soningssted | Attica Correctional Facility (1981; 15. mai 2012), Wende Correctional Facility (15. mai 2012) | ||
Mark David Chapman (født 1955) er en amerikansk person kjent for å ha myrdet musikeren John Lennon.
Han skjøt og drepte Lennon utenfor hans hjem i Dakota-bygningen i New York 8. desember 1980. Tidligere samme dag hadde Lennon, sammen med sin sønn Sean, signert LP-platen Double Fantasy for den tidligere fanatiske tilhengeren. Chapman ventet på Lennon i flere timer foran Dakota-bygningen, før han ankom boligkomplekset. Da Lennon steg ut av sin limousin og gikk mot leilighetskomplekset, avfyrte Chapman fem skudd, hvorav fire traff Lennon i ryggen. Yoko Ono, Lennons kone, hadde sekunder før gått inn i Dakota-bygget, og ble ikke truffet av skuddene. Lennon klarte å ta seg opp seks trappetrinn før han uttalte «I'm shot» til dørvakten. John Lennon ble erklært død 15 minutter etter han ankom sykehuset.
Mark Chapman hadde J.D. Salingers bok The Catcher in the Rye med seg den aktuelle natten. Etter drapet satte Chapman seg ned på fortauskanten og leste videre i boken. Det er antatt at Chapman egentlig hadde som intensjon å skrive et nytt kapittel i boken; det såkalte «Chapter 27» (siste kapittel i boken er det 26.), med Lennons blod. Chapman lot seg uten motstand bli påsatt håndjern og deretter ble han ført til politistasjonen.
Chapman ble tiltalt for overlagt drap og sa seg selv skyldig, selv om mange trodde han skulle hevde at han var sinnssyk i gjerningsøyeblikket. Han soner dommen i Attica Correctional Facility i nærheten av Buffalo, New York (september 2010). Han er blitt nektet prøveløslatelse 12 ganger siden han fikk muligheten til å søke i 2000.
Herostratisk berømmelse[rediger | rediger kilde]
George Harrison oppfordret i forbindelse med sin hyllest til John Lennon, i sangen «All Those Years Ago», at morderens navn skulle forbli unevnt:
|
All Those Years Ago |
Lennons morder er blitt flere bøker, artikler og dokumentarprogrammer til del, f.eks. Andrew Piddingtons film The Killing of John Lennon (2007).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mark-David-Chapman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9811357358505606[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID markdavidchapmanm[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6v1270k, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Lennon-morder blir sittende» Dagbladet, 3. oktober 2000
- «Må sone videre» Dagbladet, 9. oktober 2002
- «Lennons drapsmann vil løslates» Dagbladet, 26. september 2004
- «Lennon-drapsmann må bli i fengsel» Dagbladet, 6. oktober 2004
- «Lennons morder nektet prøveløslatelse» Aftenposten, 13. august 2008
- «Lennons drapsmann fikk nei for sjette gang – prøveløslates ikke» NRK, 7. september 2010