Marius' militærreformer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Resultatet av Marius' reformer var en godt trent, stilmessig og forent yrkeshær.
Ørnen (aquila), som var kjennetegnet til den romerske legionen, og som nazistene under andre verdenskrig adopterte, ble standardisert under Marius.

De marianske reformene av 107 f.Kr. var en rekke militære reformer som ble fremlagt av den romerske statsmannen og generalen Gaius Marius.

Før de marianske reformene var det bare selveiende bønder som kunne bli soldater. Dette begrenset størrelsen på hæren. I tillegg måtte soldatene skaffe sitt eget utstyr, noe som begrenset kavaleriet til kun å omfatte adelsmenn, på grunn av de høye prisene på hest og tilbehør.

Gaius Marius innførte soldattrening og standardisert utstyr til legionene. Marius' reformer førte til at de eiendomsløse, proletariatet, kunne bli soldater. Dette økte potensialet til den romerske hærstørrelsen enormt. Det eneste kravet som ble stilt, var at soldaten skulle være romersk borger. De fleste profesjonelle soldatene tjenestegjorde i en periode på 25 år. Etter endt tjenestetid ble de lovet en jordlapp, der de kunne dyrke sin egen jord. Dette systemet ble et instrument for å innlemme andre land og provinser inn i det romerske riket. Utenlandske hjelpesoldater som tjenestegjorde ved siden av legionærene, fikk tilbudet om romersk borgerskap for dem selv og deres familier.