Mario Roatta
| Mario Roatta | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. feb. 1887[1][2][3] Modena | ||
| Død | 7. jan. 1968[1][2][3] (80 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1968) Kongedømmet Italia (1887–1946) | ||
| Utmerkelser | Medaljen for militær tapperhet | ||
Mario Roatta (født 1887 i Modena, Emilia-Romagna, død 1968 i Roma) var en italiensk general, sjef for Benito Mussolinis generalstab og sjef for den militære etterretningstjenesten.
Spania[rediger | rediger kilde]
I desember 1936 ble Roatta sjef for den italienske styrken (Corpo Truppe Volontarie eller CTV) som kjempet i den spanske borgerkrigen til støtte for Francisco Francos nasjonaliststyrker.
Tidlig i 1937 ledet Roatta de italienske styrkene til seier i slaget om Málaga. Imidlertid hadde han også en ledende rolle i slaget om Guadalajara, som førte til et smertefylt nederlag for italienerne.
I 1938 ble Roatta erstattet som leder for de italienske styrkene i CTV av Ettore Bastico og overtok i stedet kommandoen over den sammensatte nasjonalist-styrken i Flechas-divisjonen.
Jugoslavia[rediger | rediger kilde]
Under andre verdenskrig var Roatta sjef for den 2. italienske arme i Jugoslavia og tok i bruk sterke virkemidler ti å undertrykke de jugoslaviske partisanene, blant annet «summariske henrettelser, gisseltaking, represalier, interneringer og nedbrenning av hus og landsbyer».[4] For dette prøvde de jugoslaviske myndighetene forgjeves å få stilt ham for krigsforbryterdomstol etter krigen. Han skal imidlertid ha reddet livet et stort antall jøder som befant seg innenfor hans områder.[5], da han skal ha ansett jødediskrimineringer som «uforenlig med den italienske hærens ære»[6] Han skal også ha nektet å fjerne jøder fra deres hjem for å gi innlosjering til mannskaper fra Organisation Todt.[7]
Roma[rediger | rediger kilde]
Som sjef for hærens generalstab, var Roatta ansvarlig for å organisere forsvaret av Roma etter at det ble inngått våpenhvile mellom Italia og de allierte i september 1943, og han unnslapp et tysk forsøk på å ta han til fange i hans hovedkvarter i Monterotondo og han flyktet til Brindisi.[8]
Rettssak og død[rediger | rediger kilde]
Tidlig i 1945 ble Roatta stilt for retten for sin forbindelse med de fascistiske myndighetene, for å ha forlatte Roma og for hans angivelige deltakelse i mordene på brødrene Carlo og Nello Rosselli[9] og dømt til livsvarig fengsel[10], men denne dommen ble omgjort i 1948.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001666, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 171522727[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63c3mx7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ IngentaConnect General Roatta's war against the partisans in Yugoslavia: 1942
- ^ 50 ITALIANS: The men who saved 50,000 Jewish lives Arkivert 18. februar 2011 hos Wayback Machine.
- ^ The Public Eye : Website of Political Research Associates
- ^ Nora Levin – The Holocaust Arkivert 20. juli 2008 hos Wayback Machine.
- ^ «General der Fallschirmptruppe Hermann-Bernhard Ramcke». Arkivert fra originalen 19. juli 2011. Besøkt 16. august 2009.
- ^ ««Trial of Errors», Time Magazine 12. mars 1945». Arkivert fra originalen 21. desember 2011. Besøkt 16. august 2009.
- ^ ««A Duke Departs»,Time Magazine 23. april 1945». Arkivert fra originalen 21. desember 2011. Besøkt 16. august 2009.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]