Mario Roatta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mario Roatta

Mario Roatta (født 1887 i Modena, Emilia-Romagna, død 1968 i Roma) var en italiensk general, sjef for Benito Mussolinis generalstab og sjef for den militære etterretningstjenesten.

Spania[rediger | rediger kilde]

I desember 1936 ble Roatta sjef for den italienske styrken (Corpo Truppe Volontarie eller CTV) som kjempet i den spanske borgerkrigen til støtte for Francisco Francos nasjonaliststyrker.

Tidlig i 1937 ledet Roatta de italienske styrkene til seier i slaget om Málaga. Imidlertid hadde han også en ledende rolle i slaget om Guadalajara, som førte til et smertefylt nederlag for italienerne.

I 1938 ble Roatta erstattet som leder for de italienske styrkene i CTV av Ettore Bastico og overtok i stedet kommandoen over den sammensatte nasjonalist-styrken i Flechas-divisjonen.

Jugoslavia[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig var Roatta sjef for den 2. italienske arme i Jugoslavia og tok i bruk sterke virkemidler ti å undertrykke de jugoslaviske partisanene, blant annet «summariske henrettelser, gisseltaking, represalier, interneringer og nedbrenning av hus og landsbyer».[1] For dette prøvde de jugoslaviske myndighetene forgjeves å få stilt ham for krigsforbryterdomstol etter krigen. Han skal imidlertid ha reddet livet et stort antall jøder som befant seg innenfor hans områder.[2], da han skal ha ansett jødediskrimineringer som «uforenlig med den italienske hærens ære»[3] Han skal også ha nektet å fjerne jøder fra deres hjem for å gi innlosjering til mannskaper fra Organisation Todt.[4]

Roma[rediger | rediger kilde]

Som sjef for hærens generalstab, var Roatta ansvarlig for å organisere forsvaret av Roma etter at det ble inngått våpenhvile mellom Italia og de allierte i september 1943, og han unnslapp et tysk forsøk på å ta han til fange i hans hovedkvarter i Monterotondo og han flyktet til Brindisi.[5]

Rettssak og død[rediger | rediger kilde]

Tidlig i 1945 ble Roatta stilt for retten for sin forbindelse med de fascistiske myndighetene, for å ha forlatte Roma og for hans angivelige deltakelse i mordene på brødrene Carlo og Nello Rosselli[6] og dømt til livsvarig fengsel[7], men denne dommen ble omgjort i 1948.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]