Marie de France

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marie de France, fra et illustrert manuskript

Marie de France var en franskfødt dikter som levde i England i siste del av 1100-tallet. Lite er kjent om hennes liv, og mange teorier har versert som prøver å knytte henne til kjente historiske skikkelser. Hun skrev på et kontinentalt gammelfransk, men mange av de avskriftene som eksisterer av verkene hennes er gjort av anglo-normanniske skrivere, og bærer derfor anglonormanniske trekk.

Hennes mest kjente verk er de tolv versnovellene som hun skrev i åra 1155-1170 under sjangerbetegnelsen «lais», en sjanger som hun sjøl har skapt. Fortellingene er tilegna kong Henrik II. I prologen forteller hun at hun egentlig hadde tenkt å overføre historier fra latin til romansk, altså å skrive antikke romaner. Men fordi slike fortellinger nå var blitt så vanlige, velger hun heller å lage rimede fortellinger av keltiske sanger og melodier, som hun kaller «lais».

De fleste av de 12 fortellingene hennes har handlinga lagt til Bretagne. Alle handler om kjærlighet, og komposisjonene følger et fast grunnskjema. Etter en innledende lykke blir de to elskende utsatt for prøvelser og ulykker, og det ender enten godt ved at trofast kjærlighet får sin belønning eller at mangel på utholdenhet ender i ulykke.

Omkring 1180 skrev Marie en samling på 102 fabler, Ysopet. Denne er bygd på en eldre angelsaksisk fabelsamling, men de tilføyde moralene er Maries egne. Hun er også regna som forfatter av legenden St. Patriks lidelser (St. Patrick's Purgatory) og helgenvitaen St. Audreys liv (La Vie seinte Audree).

De 12 lais[rediger | rediger kilde]

  • Guigemar
  • Equitan
  • Le Fresne (Asketreet)
  • Bisclavret (Varulven)
  • Lanval
  • Les Deux Amanz (De to elskende)
  • Yonec
  • Laüstic (Nattergalen)
  • Milun
  • Chaitivel
  • Chevrefoil (Kaprifolium)
  • Eliduc

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]