Marie Stopes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marie Stopes
Født15. okt. 1880[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Edinburgh
Død2. okt. 1958[1][5][2][6]Rediger på Wikidata (77 år)
Dorking
BeskjeftigelseBotaniker, paleontolog, kurator, skribent, Woman's Social and Political Union-medlem, biolog, sexolog, plantesamlar Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelor of Science (1902) (utdannet ved: University College London, studieretning: botanikk)[7]
ph.d. (1904) (utdannet ved: Ludwig-Maximilians-Universität München, studieretning: paleobotanikk)[8]
dr.scient. (1903) (utdannet ved: University College London)
Utdannet vedUniversity College London[9]
Ludwig-Maximilians-Universität München
St George's School[10]
North London Collegiate School[10]
EktefelleReginald Ruggles Gates (19111916)[7][11]
Humphrey Verdon Roe (1918–)[10][7][11]
FarHenry Stopes[12]
MorCharlotte Carmichael Stopes[13]
BarnHarry Stopes-Roe
NasjonalitetStorbritannia[14]
UtmerkelserFellow of the Linnean Society of London (1909)[8][7]
Signatur
Marie Stopesʼ signatur

Marie Stopes (født 15. oktober 1880 i Edinburgh, død 2. oktober 1958 i Dorking i Sussex) var en britisk botaniker og forfatter, forkjemper for fødselskontroll[15], kvinnelig stemmerett, eugenikk og rasehygiene.

Sammen med sin andre ektemann Humphrey Verdon Roe (1878–1949) grunnla hun en klinikk for fødselskontroll i London i 1921. I 1918 hadde hun gitt ut boken Married Love. Boken argumenterte for at ekteskapet skulle være et likeverdig forhold mellom partene.[16] Boken var forbudt importert til USA fram til 1931.

I TV serien Downton Abbey blir boken to ganger referert til i forbindelse med fødselskontroll.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Marie Stopes var datter av arkitekten Henry Stopes og Charlotte Carmichael. Moren var en av de første kvinnene i Skottland som fikk ta universitetsutdannelse, og arbeidet som litteraturkritiker også etter at datteren var født.[15]

Marie Stopes var gift to ganger. Hennes første ektemann ble i samtidige avisartikler omtalt som «dr. Gates».[15] Hun opplyste selv at i det første ekteskapet var hun svært ulykkelig, ikke minst fordi hun var totalt uten kunnskaper om seksualitet.[15] Hun tok etter hvert ut skilsmisse, og giftet seg senere med H. V. Roe. Ekteparet Stopes/Roe fikk en sønn som døde under tragiske omstendigheter da han var ganske liten. Rundt 1924 fødte Stopes parets andre sønn.[15]

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Før hun begynte å utgi bøker om seksualitet og familieplanlegging skrev Stopes om en rekke andre emner. Hun forfattet tre bøker om botanikk, og minst 40 vitenskapelige avhandlinger. Hun ga også ut en vittighetsavis, og en bok med tittelen Dagbok fra Japan. Hun gjendiktet også to japanske teaterstykker, og skrev selv noen teaterstykker. Et av hennes egne stykker ble oppført på et teater i London.[15]

I 1918 ga hun ut sin første bok om kvinners seksualitet og barnebegrensning. Innen 1925 hadde hun publisert ti bøker om samme emne.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, «Marie Stopes», Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Marie-Stopes[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ FemBio-Datenbank, oppført som Marie Charlotte Carmichael Stopes, FemBio-ID 26235, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage, oppført som Dr. Marie Carmichael Stopes, The Peerage person ID p33092.htm#i330911, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 121726940, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 36323[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b www.linnean.org, besøkt 7. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 1034[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c Who's Who, Who's Who UK-ID U243401[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b The Peerage person ID p33092.htm#i330911, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ The Feminist Companion to Literature in English[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Your Free Speech, and Mine», publisert i The New York Times, utgitt 15. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c d e f g Forkjempersken for det frivillige moderskap. Dr. Marie Stopes, en omstridt kvinne, og hennes historie. Trondheim: Arbeider-Avisa. 12. mai 1925. 
  16. ^ Hodgkinson, Liz (1987). Bedre uten sex. [Oslo]: Hjemmet. s. 56. ISBN 8259003740.