Marie Sophie av Bayern
| Marie Sophie av Bayern Dronning av De to Sicilier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. okt. 1841[1][2] Possenhofen (Kongeriket Bayern) | ||
| Død | 19. jan. 1925[1][2] (83 år) München[3] | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Frans II av De to Sicilier (1859–1894)[4] | ||
| Far | Max Joseph in Bayern | ||
| Mor | Ludovika Wilhelmine von Bayern | ||
| Søsken | 7 oppføringer
Ludwig in Bayern (eldre bror)
Helene in Bayern (eldre søster) Elisabeth av Bayern (eldre søster) Carl Theodor in Bayern (eldre bror) Mathilde in Bayern (yngre søster) Sophie in Bayern (yngre søster) Max Emanuel in Bayern (yngre bror) | ||
| Barn | Maria Cristina av Bourbon- De to Sicilier | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Santa Chiara | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
4. klasse av Sankt Georgsordenen
Konstantinordenen Maria Luisa-ordenen Stjernekorsordenen Gylne rose Thereseordenen | ||
| Fyrstehus | Huset Wittelsbach | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Marie Sophie Amalie (født 5. oktober 1841 i München i Tyskland, død 19. januar 1925 i München) var hertuginne i Bayern og den siste dronningen av Kongeriket De to Sicilier (1859–1861).
Biografi[rediger | rediger kilde]
Marie var datter av hertug Max Joseph i Bayern og hertuginne Ludovika, og var søster av den østerriksk-ungarske keiserinne Elisabeth («Sissi»). Hun vokste sammen med sine søsken opp i Possenhofen.
17 år gammel ble hun 3. februar 1859 gift med kronprins Frans av De to Sicilier (1836–1894), eldste sønn av kong Ferdinand II av De to Sicilier. Bryllupet fant sted ved stedfortreder i München, uten brudgommen tilstede. Etter bryllupet reiste hun til sitt nye hjem i Italia for å møte ektemannen, som hun bare kjente fra et forskjønnet bilde. Marie fikk ikke ta med seg noe fra sitt gamle liv. Da hun kom til Sicilia lå svigerfaren allerede på dødsleiet. 22. mai samme år døde Ferdinand II, og Marie Sophie ble dronning av De to Sicilier.
_-_La_regina_di_Napoli_Maria_Sophie_Amalie_di_Baviera_(4_ott_1841-19_gen_1925).jpg)
Hennes manns regjeringstid var preget av fånyttes motstand mot fremstøtene fra Giuseppe Garibaldi og Kongeriket Sardinia (se Italias samling), og Kongeriket De to Sicilier var i full oppløsning. Etter at Garibaldi hadde tatt Sicilia og raskt avanserte nordover på fastlandet forlot kongeparet Napoli og søkte tilflukt på festningen Gaeta. Snart ble Gaeta beleiret. Kongen ville abdisere, men dronning Marie var fast innstilt på å holde stand; hun gjorde alt som stod i hennes makt for å bistå soldatene, utdelte matrasjoner, pleiet sårede og oppmuntret de få kongetro troppene til å kjempe videre. Til slutt stilte hun seg opp med et gevær for selv å delta i forsvaret av festningen. Slik forble kongeparet frem til det siste i sitt kongerike på full fart mot undergang. 13. februar 1861 undertegnet Frans II kapitulasjonen, og Kongeriket De to Sicilier ble etter kort tid innlemmet i Kongeriket Italia.
Kongeparets verdighet og mot møtte respekt også blant fienden. Benedetto Croce skrev om dronningen:
- Hun kjempet som en enkel soldat i Gaeta,
- Amasone og sykesøster,
- en av de mest heroiske kvinneskikkelser i historien,
- from og krigersk som Jomfruen fra Orléans
Kongeparet forlot De to Sicilier med et fransk skip, for å søke tilflukt hos Paven i Vatikanet. Etter avsettelsen reiste Marie, som var 19 år på det tidspunktet, verden rundt, gjerne sammen med søsteren Mathilde. Hennes livsførsel førte også til skandaler; hun svømte naken i Ostia, røkte sigarillos offentlig, og i Roma forelsket hun seg i en offiser i den pavelige garde, Armand de Lavayss, som gjorde henne gravid. Hun reiste derfor til foreldrehjemmet i Possenhofen, der familierådet besluttet at Marie skulle sendes til et kloster i Augsburg. Der fødte hun en datter, som straks ble overgitt til faren. Hun måtte sverge overfor familien at hun aldri mer ville se Lavayss, noe som gikk sterkt inn på henne.
Marie besluttet å fortelle ektemannen alt. Han tilgav henne, og sammen fikk de i 1869 en datter. Hun levde imidlertid bare tre måneder. Etter dette forlot kongeparet Italia, og reiste til Frankrike. Senere bodde de i Bayern.
Marie var en ivrig jeger, og kjøpte et jaktslott i England. Etter første verdenskrig slo Marie seg ned i München, der hun døde i 1925. Hun ble begravet sammen med sin mann og datter i kirken Santa Chiara i Napoli.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Marie Sophie Herzogin in Bayern, The Peerage person ID p11215.htm#i112144, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11215.htm#i112144, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Clara Tschudi: Königin Maria Sophia von Neapel – Eine vergessene Heldin
- Marie Larisch: Die Heldin von Gaeta
- Erika Bestenreiner: Sisi und ihre Geschwister, München 2002.
- Sigrid-Maria Größing: Sisi und ihre Familie, Verlag Carl Ueberreuter
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Maria Sophia of Bavaria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons