Marie Pierre Kœnig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
General Kœnig (med stav) sammen med Omar Bradley og Arthur Tedder i Paris i 1944

Marie-Pierre Kœnig (født 10. oktober 1898 i Caen, død 2. september 1970 i Neuilly-sur-Seine), i Frankrike ofte kjent som Pierre Kœnig eller Général Kœnig, var en fransk politiker og offiser under første og andre verdenskrig.

Etter å ha utmerket seg i første verdenskrig, tjente han med de franske styrkene i Marokko. Da andre verdenskrig brøt ut i Europa, ble han som kaptein utpekt til å lede franske styrker i Norge. Etter Frankrikes nederlag slapp han unna til England fra Bretagne. I London ble han med Charles de Gaulles frie franske styrker, hvor han ble utnevnt til oberst.

I 1941 tok han del i Syria-Libanon-felttoget Kœnig ble senere utnevnt til general, og fikk kontrollen over den frie franske brigaden i Egypt. Brigadens 3700 menn sto imot fem av aksemaktenes divisjoner, dvs. rundt 45 000 mann, for 16 dager under slaget om Bir Harkeim, helt til de ble beordret til å evakuere 11. juni 1942. Videre ledet han de frie franske styrkene som tok del i Normandie-invasjonen, og ble en av de Gaulles militærrådgivere. I juni 1944 fikk han kommandoen over franske motstandsmenn som han skulle forene under de Gaulles kommando. 21. august ble han militærguvernør for Paris. For sin innsats under krigen ble han utnevnt til Frigjøringsordenen.

Etter krigen kommanderte Kœnig den franske hæren i okkupasjonen av Tyskland inntil 1949. i 1951, etter å ha trukket seg tilbake, ble han valgt som gaullist-representant til Frankrikes nasjonalforsamling, og var så vidt forsvarsminister to ganger i 1954 og 55.

Kœnig døde i 1970. I 1984 ble han posthumt utnevnt til fransk marskalk.

Han ble begravet på Cimetière de Montmartre.