Marie François Sadi Carnot
| Marie François Sadi Carnot | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Marie François Sadi Carnot 11. aug. 1837[1][2][3][4]  Limoges[3] | ||
| Død | 25. juni 1894[5][3][6][7] (56 år) 3rd arrondissement of Lyon[5][3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, sivilingeniør, ingeniør, funksjonær | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lycée Condorcet École polytechnique École nationale des ponts et chaussées | ||
| Ektefelle | Cécile Carnot | ||
| Far | Hippolyte Carnot | ||
| Søsken | Marie-Adolphe Carnot | ||
| Barn | Lazare-Hippolyte-Sadi Carnot Ernest Carnot François Carnot | ||
| Parti | Gauche républicaine | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Panthéon | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Andreasordenen Æreslegionens stormester Kambodsjas orden Annams drageorden Storkors av Den nederlandske løves orden (1892)[8] Ridder av Elefantordenen (1891)[9] Elefantordenen Krysantemumsordenen | ||
Marie François Sadi Carnot (født 11. august 1837 i Limoges i Frankrike, død 25. juni 1894) var en fransk statsmann og den fjerde presidenten for den tredje franske republikk. Han fungerte som president i Frankrike fra 1887 og frem til han ble myrdet i 1894.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av statsmannen Hippolyte Carnot og ble født i Limoges, Haute-Vienne. Han utdannet seg som sivilingeniør, og etter å ha utmerket seg ved skolene École polytechnique og École des ponts et chaussées fikk han en stilling i offentlig tjeneste.
I 1863 ble Sadi Carnot ansatt som ingeniør i Annecy, der han utførte flere viktige arbeider, blant annet broen over elven Rhône ved Collonge. I januar 1871 ble han prefekt i departementet Seine-Inférieure og fikk i oppdrag å organisere nasjonalforsvaret i Normandie.
Politiker[rediger | rediger kilde]
I februar samme år (1871) ble han innvalgt i nasjonalforsamlingen, der han sluttet seg til partigruppen «Union républicaine» på venstresiden, og etter den nye forfatningens innføring i 1876 representerte han valgkretsen Beaune i deputertkammeret, og han ble gjenvalgt sammesteds etter kammerets ekstraordinære oppløsning i 1877.
Minister[rediger | rediger kilde]
I august 1878 ble han understatssekretær i ministeriet for offentlige arbeider, og fra 23. september 1880 overtok han ledelsen for dette ministerium i Jules Ferrys kabinett. Han fratrådte den 10. november 1881, samtidig med regjeringssjefen.
Han stemte som moderat republikaner i kammeret (dit han ble gjenvalgt i 1881 og 1885) mot forslagene om å utelukke religionsundervisning fra skolene og om dommernes avsettelighet. Han var i 1883 og 1884 en av kammerets visepresidenter.
Han overtok 6. april 1885, i Henri Brissons ministerium, atter departementet for offentlige arbeider, men skiftet etter bare noen dager til finansdepartementet. Der var han sjef også i Charles de Freycinets derpå følgende kabinett til 11. desember 1886.
President[rediger | rediger kilde]
Etter president Jules Grévys avgang ble Carnot, Ferry og Freycinet oppstilt som kandidater til presidentembedet. Ved første stemmerunde, 3. desember 1887, fikk han høyeste stemmetall, skjønt ikke det påkrevede minimumstall; ved den andre fikk han 616 stemmer av 827. Han ble mottatt med tiltro av alle republikanske partier, og motarbeidet Georges Boulangers kullkastningsplaner.[klargjør] Hans mange reiser i landet gjorde ham populær i befolkningen. Måten han representerte statsmakten ved republikkens hundreårsfest i 1889 åpningen av den store verdensutstilling i Paris ble vel mottatt.
Som regent var han passiv og overlot til ministeriene å utføre de tiltak som de fant passende. En fransk flåteavdeling på besøk i St. Petersburg i 1891 og et russisk gjenbesøk ved flåtebasen i Toulon i 1893, bidro til at folkets sympatier for Carnot økte.
Drap[rediger | rediger kilde]
Under en kjøretur ved et besøk i Lyon ble han på kvelden 24. juni 1894 dødelig såret med et dolkehugg av en italiensk anarkist, Sante Caserio, og døde den påfølgende natt.
I byen Nolay ble det den 8. september 1895 avduket et monument som fremstiller Frankrike som tar den døende Carnot i sin favn, og i Nancy ble det den 28. juni 1896 reist en ti meter høy obelisk (med Carnots portrettmedaljong i bronse og to allegoriske kvinnefigurer i bronse) til minne om hans besøk i 1892, da han møtte storfyrst Konstantin fra Russland. Også i blant annet Fontainebleau, Angoulême, Annecy og Limoges ble det reist minnesmerker over ham.
Hans drapsmann ble henrettet med giljotin den 16. august 1894.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sadi Carnot, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sadi-Carnot, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 16135, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 14563[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b dødsattest, www.fondsenligne.archives-lyon.fr, besøkt 27. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Marie-Francois Sadi Carnot, Find a Grave-ID 7507, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6571jmv, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nationaalarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.legiondhonneur.fr, besøkt 15. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Patrick Harismendy: Sadi Carnot : L'Ingénieur de la République, Perrin, 1995, 435 p.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Marie François Sadi Carnot – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- d001266 hos Structurae