Marie-Georges Picquart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marie-Georges Picquart
Marie-Georges Picquart
Marie-Georges Picquart i generals uniform
Født 6. september 1854
Strasbourg
Død 18. januar 1914
Amiens
Yrke Offiser
Troskap Frankrike
Våpenart Infanteriet
Tjenestetid 1872 – 1898 og 1906 - 1914
Rang General
Kommandoer 10e Division d'Infanterie
2e Corps d'Armée
Utmerkelser Æreslegionen
Senere arbeid Forsvarsminister 1906-1909

Marie-Georges Picquart (født 6. september 1854, død 18. januar 1914) var en fransk offiser og general i infanteriet, mest kjent for sin rolle i Dreyfus-saken.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Picquart tok sin offisersutdannelse ved den prestisjefylte École spéciale militaire de Saint-Cyr og avla endelig eksamen i 1872 som den femte beste i sitt kull. Han tjenestegjorde så i franskokkupert Algerie som offiser for Tirailleur (innfødte soldater), deretter tok han stabsskolen (l'école d'État-major) og gikk ut som nest best i sin klasse. Etter stabsskolen begynte han å undervise ved krigsskolen (l'École supérieure de guerre), en av hans elever der var Alfred Dreyfus.

Picquart og Dreyfus-saken[rediger | rediger kilde]

Picquart ble så beordret til å tjenestegjøre ved generalstaben i Paris og som stabsoffiser var han referent for krigsministeren og generalstabssjefen ved den første krigsrettssaken mot Alfred Dreyfus. Piquart avanserte til oberstløytnant i april 1896. Samme år ble han beordret til sjef for generalstabens etterretningsseksjon (Deuxième Bureau, service de renseignement militaire) og der ble han pålagt å finne ytterligere bevis mot Dreyfus.

Oberstløytnant Marie-Georges Picquart oppdaget imidlertid under forsøket på å finne mer informasjon som kunne underbygge kaptein Alfred Dreyfus skyld at sakens viktigste bevis ikke var skrevet av Dreyfus men av major Ferdinand Walsin Esterhazy. Flere høytstående offiserer advarte Picquart mot å avsløre sine funn, men Picquart fortsatte sine undersøkelser. I arbeidet med å finne ut av saken ble han motarbeidet av sine underordnede, spesielt major Hubert-Joseph Henry. Som en konsekvens ble Picquart frabeordret sjefstillingen ved Deuxième Bureau og i desember 1896 beordret til tjeneste i Tunis.

Etter rettssaken mot Émile Zola ble Picquart også anklaget for å ha forfalsket notatet som hadde overbevist han om major Esterhazys skyld. Han ble arrestert og ventet på krigssrettssak mens Frankrikes høyesterett vurderte saken mot Dreyfus. Etter den andre krigsrettssaken, avholdt som en følge av dommen fra høyesterett, søkte Picquart avskjed fra hæren. Rehabiliteringen av Dreyfus i 1906 gjaldt også Picquart og han ble forfremmet til brigadegeneral. General Picquart gikk deretter inn i Georges Clemenceaus første regjering som krigsminister, en stilling han hadde inntil regjeringen falt i 1909.

Picquart var en ivrig amatørpianist og besøkte ofte familien Chaigneau, hvis døtre dannet Trio Chaigneau, og han hjalp til med å organisere konserter for de.

Fremdeles i tjeneste i hæren så døde Marie-Georges Picquart den 18. januar 1914 etter et fall fra en hest.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]