Marianne Fyhn
| Marianne Fyhn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. okt. 1973 (50 år) | ||
| Beskjeftigelse | Naturviter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Doktorgrads- veileder | May-Britt Moser og Edvard Moser | ||
Marianne Hafting Fyhn (født 11. oktober 1973) er en norsk biolog og professor ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun var en viktig del av teamet som fant gridceller i hjernen. Et funn som senere førte til at norske forskere fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin for første gang.[1][2] Doktorgraden hennes ble også kåret til verdens beste innen nevrobiologi, i 2005.[3]
Utdanning, karriere og forskning[rediger | rediger kilde]
Marianne Fyhn studerte realfag i Bergen.[1] Etter feltarbeid på Svalbard der Fyhn studerte arktisk biologi, tok hun mastergrad i fysiologi ved Universitetet i Tromsø.[1] Siden ble hun vitenskapelig assistent hos May-Britt og Edvard Moser ved NTNUs Senter for hukommelsesbiologi (Centre for the Biology of Memory, seinere Kavli-instituttet), der hun forsket på stedsans og hukommelse[1]. I 2004 publiserte hun en artikkel i Science som beskrev at hjerneceller i entorhinal cortex danner et mentalt kart over omgivelsene.[1] Hun fulgte opp arbeidet med en artikkel som ble publisert i Nature i 2005 der disse hjernecellene ble døpt grid celler [4]. I mai 2005 fullførte Fyhn en doktorgrad samme sted med utgangspunkt i disse studiene,[1] med May-Britt og Edvard Moser som veiledere.[5] Doktoravhandlingen viste at hjerneområdet entorhinal cortex inneholder et mentalt kart over omgivelsene. Fyhns avhandling ble kåret til verdens beste doktorgrad innen nevrovitenskap i 2005, og hun fikk Donald B. Lindsley's prize in Behavioral Neuroscience.[1] Deretter var hun tre år postdoktor ved NTNU.[1] Funnet av gridcellene førte til at Norge i 2014 for første gang fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin ved May-Britt og Edvard Moser.[1]
Etter to års forskningsopphold i USA fikk Fyhn i 2010 jobb ved UiO.[1] Sammen med ektemannen Torkel Hafting driver hun Hafting-Fyhn Neuroplasticity Group ved Institutt for biovitenskap (IBV) ved UiO, hvor det er engasjert et titall masterstudenter, stipendiater og postdoktorer.[1] I tillegg leder hun endringsmiljøet CINPLA (Centre for Integrative Neuroplasticity) der biologer og medisinere samarbeider tverrfaglig med fysikere, informatikere og matematikere om beregningsorientert fysikk og eksperimentell biovitenskap.[1]
Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- 2012 ble hun i Morgenbladets forskerkåring utpekt som en av de 11 mest fremtredende norske forskere under 40 år.
- 2007 Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere[6]
- 2006 Lindsley Prize in Behavioral Neuroscience[7]
- 2006 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris for yngre forskere[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h i j k l «UiO – Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: Fant stedsansen, jakter nye hjernemysterier (intervju publisert 29. januar 2015)». Arkivert fra originalen 8. februar 2015. Besøkt 30. januar 2015.
- ^ «X Norske nobelprisvinnere - NTNU». www.ntnu.edu. Besøkt 8. mars 2024.
- ^ «Årsrapport 2006» (PDF). Norges forskningsråd. 2. mai 2007. Besøkt 8. mars 2024.
- ^ http://www.nature.com/nature/journal/v436/n7052/full/nature03721.html
- ^ «Marianne Fyhn». Universitetet i Oslo. 29. september 2020. Besøkt 8. mars 2024.
- ^ Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere 2007
- ^ Donald B. Lindsley Prize in Behavioral Neuroscience 2006
- ^ Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris for yngre forskere Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Publikasjoner av Marianne Fyhn i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
- (no) Publikasjoner av Marianne Fyhn i BIBSYS
- Marianne Fyhns internasjonale publikasjoner
- forskning.no, «Kartet i hodet» (2005)
- forskning.no, «Verdens beste doktoravhandling» (2006)
- Populærvitenskapelig essay av Fyhn i Science (2007)