Marianne Dahlmo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Marianne Dahlmo, senere Breivoll, (født 1. mai 1965 i Bodø) er en tidligere norsk langrennsløper. Hun gikk for Bodø & Omegn IF og var en av de første utøverne på kvinnesiden som mestret skøyteteknikken. Hun fikk stafettsølv i OL 1988 i Calgary, og endte på 2. plass i verdenscupen sammenlagt i 1986 og fikk 3. plass i 1987, begge gangene slått av sin nemesis Marjo Matikainen.

Marianne Dahlmo deltok i fire verdensmesterskap (Oberstdorf 1987, Lahtis 1989, Val di Fiemme 1991 og Falun 1993. Hennes beste plasseringer var to femteplasser (på 10 km klassisk i 1987 og 5 km klassisk i 1991).

Hun debuterte i verdenscupen i Davos 18. desember 1984. Til sammen vant hun 4 verdenscuprenn.

Etter et års fødselspermisjon prøvde hun seg på et comeback utenfor landslaget i 1992, men viljen og ressursene til å satse for fullt var der ikke i tilstrekkelig grad.

Verdenscupseire[rediger | rediger kilde]

Nr. Dato Sted Øvelse
1. 15.februar 1986 Vest-Tyskland Oberstdorf 20 km (K)
2. 10.desember 1986 Østerrike Ramsau am Dachstein 10 km (F)
3. 13.desember 1987 Frankrike La Clusaz 5 km (F)
4. 13.januar 1989 Øst-Tyskland Klingenthal 10 km (K)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

langrennstubbDenne langrennrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.