Maria Szymanowska

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maria Szymanowska

Maria Szymanowska, født Marianne Agata Wolowska (født 14. desember 1789 i Warszawa, død 25. juli 1831 i Sankt Petersburg) var en polsk klavervirtuos og komponist.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Maria Szymanowska fikk undervisning av Joseph Elsner, samt Antoni Lisowski og Tomasz Grem på klaver og komposisjon. Sine første offentlige konserter ga hun 1810 i Warszawa og Paris.

I 1810 giftet hun seg med godseieren Szymanowski. De fikk tre barn sammen, men ekteskapet var ulykkelig, mannen hadde blant annet ikke forstand på hennes musikk. Hun krevde skilsmisse i 1820, og konsentrerte seg deretter om å komponere klaverstykker og kammermusikk. Konserter gav hun stort sett bare til venner og besøkere. Hennes mest berømte klaverstykke, Vingt Exercices et Preludes og storparten av sangene, stammer fra denne tiden.

Etter hennes første konsert i Warszawa i 1822 begynte et konsertliv som hennes tre barn måtte delta på. I årene 1823 til 1827 foretok hun en omfattende turné gjennom Europa: Tyskland, England, Frankrike,Sveits, Italia og Russland. Maria Szymanowska spilte for de kongelige hoff i Berlin og London, og i Weimar for Johann Wolfgang von Goethe. I 1828 ble hun ansatt som tsarinaens hoffpianist, og Szymanowska slo seg ned i St. Petersburg hvor hun også gav klaverundervisning ved hoffet. Dessuten holdt hun en musikalsk salong som ble besøkt av mange polske og russiske kunstnere og aristokrater.

Den polske dikteren Adam Mickiewicz giftet seg med datteren Celina Szymanowska. Maria Szymanowska døde bare 41 år av kolera.

Virke[rediger | rediger kilde]

Szymanowska var mer kjent for sine opptredener enn for sine komposisjoner. F. Malewski betegnet henne som en «høyst usedvanlig kvinne», Johann Wolfgang von Goethe som «musikken sjarmerende gudinne» og Adam Mickiewicz som «tonenes dronning». Musikkjennere satte pris på hennes briljante, uttrykksterke fortolkninger. Mochnacki skrev i 1827: «Hun får klaveret til å snakke og synge».

På grunn av musikksalongen og hennes status som utøvende kunstner, opparbeidet Szymanowska et tett nettverk av forbindelser med noen av tidens mest berømte komponister, som Luigi Cherubini, Gioacchino Rossini, Johann Nepomuk Hummel, John Field; Pierre Baillot, Giuditta Pasta; Johann Wolfgang Goethe og Adam Mickiewicz. Hummel og Field dediserte komposisjoner til henne. Goethe skal ha blitt dypt forelsket i henne.

Komposisjoner[rediger | rediger kilde]

Hun skrev over hundre komposisjoner. Flesteparten, og de mest interessante var klaverstykker, som etyder, preludier, danser etc. Hun skrev over 20 lieder med klaverakkompagnement og tre kammermusikkstykker. Hennes komposisjoner regnes som førromantiske og kjennetegnes av en briljant og virtuos klaversats, dypsindige uttrykksterke romanser, enkelhet i form og tekst, og en av mangefull polyfoni og motivisk utvikling (Poniatoska 1993). Polske og russiske musikkvitere betrakter henne som en viktig forløper for Frédéric Chopin, særlig når det gjelder den briljante stilen, av masurkaer, poloneser, nokturner etc.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Album per pianoforte. Maria Szmyd-Dormus, ed. Kraków: PWM, 1990.
  • 25 Mazurkas. Irena Poniatowska, ed. Bryn Mawr, PA: Hildegard, 1991.
  • Music for Piano. Sylvia Glickman, ed. Bryn Mawr, PA: Hildegard, 1991.
  • Six Romances. Maria Anna Harley, ed. Bryn Mawr, PA: Hildegard, 1999.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Isolde Weiermüller-Backes/Barbara Heller, Klaviermusik von Komponistinnen vom 17. bis zum 21. Jahrhundert, Düsseldorf 2003, s. 85

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]