Lovisa Åhrberg
| Lovisa Åhrberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. mai 1801 Uppsala | ||
| Død | 26. mars 1881 (79 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Utmerkelser | Kongens medalje | ||
Maria Lovisa Åhrberg, etternavnet er også skrevet Årberg (født 17. mai 1801 i Uppsala, død 26. mars 1881 i Stockholm) var en svensk selvlært «sår-läkarinna» (sår-lege), en kvinne som hadde som geskjeft å behandle sår og ytre skader.[1] I Anteckningar om svenska qvinnor fra 1864–1866 står hun også omtalt som kirurg,[2] men det er ingen annen dokumentasjon som tyder på at hun gjorde annet enn å behandle ytre skader. Åhrberg, som i samtiden ble kalt Jungfru Årberg, er blitt kalt Sveriges første kvinnelige «lege», gjerne med anførselstegn rundt ordet lege, ettersom hun ikke hadde noen formell akademisk legeutdannelse, men hadde ervervet sin kunnskap gjennom praksis.[3]
Kvinner fikk ikke adgang til å studere ved svenske universitet før i 1870. Den første kvinnelige lege som ble utdannet i Sverige, var Karolina Widerström (1859–1949). Hun fikk sin medisinske embetseksamen ved Karolinska Institutet i 1888.[4] Jungfru Årberg praktiserte allerede på 1820-tallet.[5]
Hun ble sett på med skepsis fra formelt utdannede leger, men etter noen tiårs praksis fikk hun anerkjennelse for sitt arbeid, da kong Oscar I tildelte henne H.M. Konungens medalj i silver, 12. storleken[5] för medborgerlig förtjänst. I allmenhetens øyne var den kongelige medaljen en slags legitimering av henne som lege.[6][3]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Lovisa Åhrberg ble født i Uppsala i Uppland som datter av Britta Maria Upgren og hennes mann Erik Årberg. Faren var vaktmester ved Uppsala universitet. Både Lovisas mor og mormor ble ansett for å være legekyndige og behandlet mange mennesker med sår og andre ytre skader. Lovisa lærte av dem, og da hun flyttet til Stockholm på 1820-tallet for å arbeide som tjenestejente, begynte også hun å behandle mennesker med ytre kroppsskader. Den første tiden behandlet hun sine pasienter ved siden av stillingen som tjenestejente.
Egen praksis[rediger | rediger kilde]
Åhrberg ble raskt kjent for sin dyktighet, og 1840 åpnet hun egen praksis og kunne arbeide heltid som sårläkarinna.[3] Praksisen vokste fort, og i løpet av én dag kunne hun ha et hundretalls pasienter.[7]
Hun ble ved flere anledninger anklaget for kvakksalveri. De medisinske myndighetene undersøkte virksomheten hennes, men fant ut at hun bare anvendte naturlige og lovlige midler.[3]
Hun hadde mange fattige pasienter, og hennes virksomhet hadde preg av veldedighet, men etter hvert som hennes dyktighet ble kjent, fikk hun pasienter også fra de «bättre lottade klasserna» (de heldigere stilte klassene).[7] Hun skal ha hatt ulike takster for rik og fattig.[3]
Da hun døde publiserte Blekingeposten en tekst som beskrev et besøk ved hennes klinikk. Skribenten beskrev både hvordan hun nesten ikke tok betalt av fattige pasienter, og måten behandlingen foregikk på. Hun renset og behandlet blant annet sår med en lapisstift (sølvnitrat i fast form, bakteriedrepende[8]).
Da arbeidsdagen var omme og klinikken stengt, spurte skribenten henne: «Men hvari ligger då, goda jungfru Åhrberg, hemligheten af eder konst?» Jungfru Åhrberg tok opp lapisstiften og sa: «Min konst? Se här. Det är skada, att våra läkare icke nog känna och iakttaga bruket af denna».[9]
Anerkjennelse[rediger | rediger kilde]
Hun ble møtt med motvilje i starten av sitt yrkesliv, men fikk etter hvert anerkjennelse både gjennom den kongelige medalje og ved at også personer som hadde råd til å betale leger, oppsøkte henne. Forfatteren Fredrika Bremer omtalte henne i rosende vendinger i sin roman Hertha fra 1856:
Vare det mig tillåtet att här uttala ett ord av högaktning och erkännande för sårläkarinnan i Stockholm, jungfru Årberg, samt den önskan, att några av de förmögna, som stundom skicka sina vagnar för att avhämta den skickliga läkarinnan, ville, en eller annan gång, bevista de mottagningar, hon var dag ger åt Stockholms fattigaste befolkning, strömmande till henne genom öppna dörrar, med sina sår och skador; de skulle, såsom vi, intagas av beundran över det outtröttliga tålamod, det glada lynne, samt den frikostighet, med vilka hon ger sin tid, sin vård och sina salvor åt de tusende, som ingenting ha att ge henne igen utom ett tack, vilket stundom av de lågsinnade, förvandlas till otack. De skulle såsom vi känna önskan att förskaffa henne en bättre plats för sin välgörande verksamhet, än den hon nu har, snart sagt på gatan, och medel att utan alltför stor förlust fortsätta den, och de skulle kanhända, lyckligare än vi, kunna utföra vad de önska.
Fredrika Bremer i romanen Hertha (1856)
Alderdom[rediger | rediger kilde]
På sine eldre dager mistet Lovisa Åhrberg synet. De siste årene hun praktiserte var hun allerede på det nærmeste blind.[5]
Booppgjøret etter henne da hun døde, viste at hun ikke hadde lidd noen nød økonomisk, selv om hun ikke kunne arbeide de siste årene. Hun etterlot seg en formue på 17 400 svenske kroner. For dette kunne man i 1881 kjøpe like mange varer og tjenester som for 946 907 SEK i 2012.[10]
Hun døde i 1881 og er begravet på Norra begravningsplatsen i Solna.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «sår-läkare | SAOB» (svensk). Besøkt 5. februar 2019.
- ^ Stålberg, Wilhelmina; Berg, P. G. (1864). «Anteckningar om svenska qvinnor». runeberg.org (svensk). s. 413. Besøkt 6. februar 2019.
- ^ a b c d e Lindberg, Bo S. (2017). «Sårläkare och benbrottsläkare». Kirurgernas historia : om badare, barberare och fältskärer (PDF). Universitet: Uppsala universitet. s. 151–154. ISBN 978-91-506-2655-1.
- ^ Ohlander, Ann-Sofie. «Karolina Olivia Widerström». Svenskt kvinnobiografiskt lexikon. Besøkt 5. februar 2019.
- ^ a b c d Sjöberg, Maria. «Maria Lovisa Åhrberg». Svenskt kvinnobiografiskt lexikon. Besøkt 5. februar 2019.
- ^ N.N. (18. mai 1852). «Notis». Folkets röst. «Kongl. Maj:t har funnit godt tilldela jungfru Lovisa Åhrberg en medalj i silfver af 12 storleken med omskrift 'För medborgerlig förtjenst' att i silfver bäras om halsen.»
- ^ a b Hofberg, Herman; Heurlin, Frithiof; Millqvist, Viktor; Rubenson, Olof (1906). «II:769 (Svenskt biografiskt handlexikon)». runeberg.org (svensk). Besøkt 5. februar 2019.
- ^ Helsebiblioteket.no, Redaksjonen;. «Vorter». Helsebiblioteket.no (norsk). Besøkt 6. februar 2019.
- ^ Sitert i Lindberg (2017)
- ^ Edvinsson, Rodney; Söderberg, Johan (2011). «A Consumer Price Index for Sweden 1290─2008». Review of Income and Wealth. 57 (2): 270─292.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Liste over de mest berømte kvinnelige leger gjennom tidene på ranker.com. (Åhrberg er nr. 27 på listen. Det fremkommer ikke hvem som har rangert, og hvilke kriterier som er lagt til grunn) Besøkt 6. februar 2019