Maria Leopoldine av Det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den tysk-romerske keiserinne Maria Leopoldine ved Lorenzo Lippi i 1649

Maria Leopoldine (født 6. april 1632 i Innsbruck; død 7. august 1649 i Wien) var en tirolsk prinsesse av huset Habsburg og ble gjennom sitt ekteskap med Ferdinand III i 1648 tysk-romersk keiserinne.

Hun var datter av erkehertug Leopold V av Tirol og Claudia de' Medici. Selv døde hun ved fødselen av sitt første barn (Karl Josef), bare 17 år gammel, ett år etter bryllupet.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Maria Leopoldine ble født i Innsbruck som erkehertuginne av Østerrike. Hun var den tredje datteren av og den femte og yngste barnet til Leopold V av Tirol, erkehertug av Vorderösterreich, og Claudia de' Medici. Hun ble foreldreløs noen få måneder etter fødselen da hennes far døde den 13. september 1632. Ved det tidspunkt arvet hennes eldste bror, Ferdinand Karl, Vorderösterreich, men enke-erkehertuginne Claudia overtok da regentskapet av erkehertugdømmet da barna var umyndige. Kurfyrste Karl I Ludvig av Pfalz beskrev den 8. september 1641 i et brev til sin mor Elisabeth av Bøhmen om planene til sin onkel kong Karl I av England og den tysk-romerske keiser og Maria Leopoldines fetter Ferdinand III. De planla å arrangere et ekteskap mellom erkehertuginnen og seg selv. Ekteskapet hadde til hensikt avslutte «alt nag mellom våre familier.»[1]

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Den tysk-romerske keiser Ferdinand III

Et bryllup mellom Maria Leopoldine og Karl I Ludvig ble aldri virkeliggjort. Den 2. juli 1648 i Linz ble Maria Leopoldine isteden gift med keiser Ferdinand Karl, som da var enkemann, og således ble hun keiserinne av det tysk-romerske rike, dronning av tyskerne, dronning av Ungarn, og dronning av Böhmen.

Bryllupsseremonien ble storslått.[2] Komponisten Andreas Rauch feiret ekteskapet som «forventet (med hjelp av guddommelig forsyn) den mest vakre slutt på [tredveårs-] krigen[3] En opera med tittelen I Trifoni d'Amore ble produsert av Giovanni Felice Sances i den hensikt å ære Maria Leopoldines bryllup, men premieren i Praha ble avlyst i siste øyeblikk grunnet at kong Władysław IV Vasa av Polen døden innenfor to måneder av bryllupet. Den planlagte framføringen i Bratislava skjedde tilsynelatende heller aldri. [3] Den nye keiserinne var nært beslektet med sin ektemann slik også hennes kusine og forgjenger Maria Anna av Spania var det; i begge ekteskap var ektefellene medlemmer av huset Habsburg.[4]

Den tysk-romerske keiserinnen ble snart gravd, og ble avbildet som sådan i et maleri fra 1649 av den italienske maleren Lorenzo Lippi. Keiserparets eneste barn, erkehertug Karl Josef av Østerrike, ble født den 7. august 1649. Hun var da 17 år gammel. Fødselen var meget vanskelig og endte med at moren døde.[5]

Deres sønn døde selv barnløs i en alder av 15 år. [3] Keiserinnen ble gravlagt i grav 21 i keiserkrypten i Wien. Forfatteren Wolf Helmhardt von Hohberg, da i begynnelsen av sin karriere, sendte et dikt til ære av keiserinnen Maria Leopoldine til keiser Ferdinand Karl.[6] Hennes ektemann giftet seg på nytt innenfor to år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Akkerman, Nadine (2011): The Correspondence of Elizabeth Stuart, Queen of Bohemia. Oxford University Press. ISBN 0199551081.
  2. ^ Barthold, Friedrich Wilhelm (1843): Geschichte des großen deutschen Krieges vom Tode Gustav Adolfs. Liesching. ISBN 1409421198.
  3. ^ a b c Weaver, Andrew H. (2012): Sacred Music as Public Image for Holy Roman Emperor Ferdinand III: Representing the Counter-Reformation Monarch at the End of the Thirty Years' War. Ashgate Publishing. ISBN 1409421198.
  4. ^ Wedgwood, Cicely Veronica (1967): The thirty years war. Jonathan Cape.
  5. ^ Coxe, William (1807): History of the House of Austria, from the Foundation of the Monarchy by Rhodolph of Hapsburgh, to the Death of Leopold the Second, Cadell a. Davies
  6. ^ Kunisch, Hermann (1971): Literarisches Jahrbuch. Duncker & Humblot.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Beutler, Gigi (1993): Die Kaisergruft, Wien
  • Reifenscheid, Richard (1982): Die Habsburger. Von Rudolf I. bis Karl I.; Verlag Styria Graz/Wien/Köln, ISBN 3-85001-484-3