Maria Anna av Polen og Sachsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maria Anna av Polen og Sachsen

Prinsesse Maria Anna av Polen og Sachsen (Sophie Sabina Angela Franziska Xaveria, født 29. august 1728 i Dresden, død 17. februar 1797 i München) var en tysk prinsesse som gjennom giftermål også ble kurfyrstinne av Bayern.

Maria Anna var datter av Friedrich August II, kurfyrste av Sachsen og senere konge av Polen, og den østerrikske erkehertuginnen Maria Josepha av Østerrike (datter av Josef I av Det tysk-romerske rike). Hun var en slektning av August II av Polen, og hadde til sammen 14 søsken, deriblant kurfyrsten Friedrich Christian av Sachsen og den franske tronfølgeren Maria Josepha Carolina av Sachsen.

I 1747 giftet Maria Anna seg med den bayerske kurfyrsten Maximilian III Josef av Bayern. Ekteskapet ble barnløst, og da Maximilian III døde i 1777 døde også den gammelbayerske adelsslekten Wittelsbach ut.

Maria Annas historiske betydning økte spesielt etter ektemannens død. Hun forhandlet frem en avtale med Fredrik II av Preussen, som sikret Bayerns uavhengighet fra Østerrike og sørget for at huset Wittelsbach fikk rettighetene til tronen i Bayern, gjennom Palatinatet Birkenfeld-Zweibrücken.

Maximilian IIIs etterfølger som kurfyrste i Bayern, Karl Theodor av Bayern, hadde ingen slektsmessige forhold i Bayern, og fortsatte med å avstå Niederbayern til Østerrike. Det ble inngått en hemmelig avtale mellom Østerrike og Josef II av Det tysk-romerske rike om at Karl Theodor skulle bli tildelt de østerrikske Nederlandene i nærheten av hertugdømmet Jülich og hertugdømmet Berg mot at han avstod Niederbayern til Østerrike.

Disse planene slo feil under den bayerske tronfølgekrigen i 1778. Maria Anna tok kontakt med Fredrik II av Preussen som truet med krig mot både Bayern og Østerrike, dersom Østerrike gjorde alvor av sine planer. Josef II fryktet en ny krig mot Preussen, og la planene døde. Som et resultat av dette skapte Fredrik det såkalte Fürstenbund i 1785.

Maria Anna tilbragte resten av hennes liv i slottet Fürstenried, og nøt stor respekt hos den bayerske befolkningen såvel som hos arvingene innenfor Zweibrücken-grenen hos huset Birkenfeld – hertug Karl II August av Zweibrücken og hans bror Maximilian I av Bayern, som til slutt ble Karl Theodors etterfølger i 1799.

Maria Anna ble bisatt i Teatinerkirken i München.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Die großen Dynastien. Verlag Karl Müller, Erlangen
  • Die Wittelsbacher in Lebensbildern. Graz/Wien/Köln 1986, Ausgabe Kreuzlingen 2000