Mari-Ann Einarsrud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mari-Ann Einarsrud
Født26. nov. 1960Rediger på Wikidata (63 år)
Hof
BeskjeftigelseKjemiker, professor Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.ing.
Utdannet vedNorges tekniske høgskole
NasjonalitetNorge
Medlem avNorges Tekniske Vitenskapsakademi
Det Norske Videnskaps-Akademi
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
ArbeidsstedNTNU

Mari-Ann Einarsrud (født 26. november 1960 i Hof i Solør) er en norsk kjemiker og materialforsker. Hun er professor i uorganisk kjemi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Utdannelse og karriere[rediger | rediger kilde]

Einarsrud var ferdig utdannet siv.ing. fra NTH[1] i 1983 og ble dr.ing. ved samme institusjon i 1987, med en avhandling om strukturer i saltsmelter: Infrared reflection spectra of chloroaluminate and oxochloroaluminate melts.[2]

Hun ble ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for uorganisk kjemi, NTH. På denne tiden hadde hun bestemt seg for å gå over fra sitt opprinnelige forskningsfelt til å forske på teknisk keramikk. Hun hadde også et forskningsopphold ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i studieåret 1987/1988 for å studere dette feltet.[3][4]

Hun spesialiserte seg på aerogel, ørsmå glasskuler i et gitter, og fikk i 1989 av NTNF oppdraget med å se på hvordan aerogel kan tørkes på enklere måter enn ved superkritisk tørking, der man anvender høyt trykk og høy temperatur (100 atmosfærer og rundt 300 grader celsius). Hun studerte en teknikk som tørket ved én atmosfæres trykk og under 100 grader.

Hun jobbet videre med aerogel, og ble i 1993 kjent da hun kunne presentere et nytt konsept for isolerglass laget av aerogel med den nye tørketeknikken, som var utviklet i samarbeid med Siv Hæreid.[5]

I 1997 ble hun professor i uorganisk kjemi ved NTNU, med spesialisering i keramiske materialer. Hun satt i kollegiet (styret) ved NTNU i to perioder.

Hun er gruppeleder for Functional Materials and Materials Chemistry, ei forskergruppe som blant annet har forsket på erstatninger for helsefarlig bly i barneleker, PC-er og mobiltelefoner.[6]

I 2007 etablerte hun, sammen med NTNU-professorene Tor Grande og Kjell Wiik, selskapet CerPoTech, som lager keramiske pulver til bruk i brenselceller, katalytiske membraner og materialer som erstatter bly i elektroniske produkt.[7]

Hennes nåværende forskningsområder (pr. 2021) er utvikling av syntesemetoder for nanostrukturerte materialer, tynne filmer og hybridmaterialer basert på grønn kjemi, samt in situ synkrotonstudier av hvordan disse materialene bygges opp.[8]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Heder og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NTH ble del av NTNU da denne utdanningsinstitusjonen ble etablert i 1996
  2. ^ (no) ORIA-post for avhandlingen (ikke fulltekst)
  3. ^ N.N. (15. februar 2021). «People in the Spotlight : professor Mari-Ann Einarsrud». ISGS Newsletter: 5–6. 
  4. ^ Madsen, Lynnette (2016). «Mari-Ann Einarsrud». Successful Women Ceramic and Glass Scientists: 100 Inspirational Profiles. Wiley. s. 163–168. ISBN 978-1-118-73360-8. 
  5. ^ «Hun løste en kjemigåte, men ble først ikke trodd». Aftenposten. 11.10.1993. 
  6. ^ Ole Magnus Rapp (16.2.2011). «Dette kan erstatte helsefarlig bly». Aftenposten. 
  7. ^ «Cerpotech | High Quality Advanced Ceramic Oxide Materials». www.cerpotech.com. Besøkt 26. mai 2021. 
  8. ^ «Mari-Ann Einarsrud - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 7. juli 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]