Margit Sandemo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Margit Sandemo
Født23. apr. 1924[1][2]Rediger på Wikidata
Lena (Norge)
Død1. sep. 2018[3][1]Rediger på Wikidata (94 år)
Skillinge (Sverige)
BeskjeftigelseSkribent
EktefelleAsbjørn Sandemo (1946–)[4]
FarAnders Underdal
MorElsa Underdal
NasjonalitetNorge
SpråkSvensk, norsk[5]
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje (2014)
SjangerFantasy
Notable verkSagaen om Isfolket
IMDbIMDb
Margit Sandemo på Commons

Margit Sandemo (født 23. april 1924 på Lena på Østre Toten, død 1. september 2018[6] i Skillinge i Skåne i Sverige) var en norsk-svensk forfatter av populærlitteratur. Mest kjent var hun for sin romanserie Sagaen om Isfolket. Sandemo skrev til sammen 185 bøker og solgte mer enn 37 millioner eksemplarer.

Hun ble født i Norge, men vokste opp i Sverige og skrev på svensk.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sandemo var datter av forfatter Anders Underdal (1880–1973) og lærerinne Elsa (1892–1967) av den svenske adelsslekten Reuterskiöld. Sandemo hevdet at faren var uekte sønn av Bjørnstjerne Bjørnson.[7] Sandemos mormor Eva (1864–1949) tilhørte greveslekten Oxenstierna af Korsholm och Wasa.

Foreldrene fikk fem barn, hvorav Margit var det andre. Foreldrene skilte seg da hun var seks år. I 1930 flyttet moren og barna til Sverige.[8] Hun lærte seg begge språkene. Alle bøkene er skrevet på svensk.

Hun hadde en vanskelig barndom og ble blant annet utsatt for seksuelt overgrep.[9] Til den britiske avisa The Guardian fortalte Sandemo at hun drepte en mann som forsøkte å voldta henne da hun var 11–12 år.[10]

Ettersom hun sa seg å være synsk ble hun tatt hånd om for behandling.[9]

Sandemo reiste i 1945 til Valdres der familien eide en fjellstue. Hun giftet seg i mars 1946 med nordmannen Asbjørn Sandemo (1917–1999). Hun fikk tre barn, Henrik, Tove og Bjørn.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Sandemo begynte å skrive da hun var 40 år.[9]

Den første romanen hun skrev ble i 1963 refusert av forlaget hun sendte den til. I stedet ble De tre frierne i 1964 utgitt som føljetong i Norsk Ukeblad.[11] Hun skrev også for ukebladene Allers og Hjemmet.[8]

Hun skrev totalt 185 bøker.[9] Bøkene hennes solgte i mer enn 37 millioner eksemplarer. Alle hennes norske skjønnlitterære bøker er utgitt av Bladkompaniet under ledelse av Finn Arnesen. Mest kjent er hun for romanserien Sagaen om Isfolket. Denne bokserien omfatter totalt 47 bøker. I Norge er den trykket i et opplag på over seks millioner eksemplar.[12] Andre omfattende serier er Heksemesteren med 15 bøker, Sagnet om Lysets Rike med 20 bøker og De svarte ridderne med 12 bøker. Forfatterskapet er beskrevet som en blanding av realisme og fantastisk litteratur.[8]

I tillegg til Norge og Sverige, er bøkene hennes utgitt i Danmark, Finland, Island, Polen, Russland, Storbritannia, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Sri Lanka.[8][13]

Da bøkene hennes skulle oversettes til engelsk i 2007, skrev Aftenposten at hun hadde solgt bøker for 1,3 milliarder kroner.[14]

I 1999 ble Sandemo enke og flyttet til Skillinge.[15]

I 2014 ble Sandemo tildelt Kongens fortjenstmedalje.[16]

Bokutgivelser[rediger | rediger kilde]

Mest kjente romanserier[rediger | rediger kilde]

Beste føljetonger/dobbeltbok[rediger | rediger kilde]

  1. Barn av ensomheten (1978)
  2. Nattens tårer (1978)
  3. Fredløse hjerter (1966)
  4. Konkylien (1979)
  5. Den sorte engel (1972)
  6. Ridderens datter (1980)
  7. Piken med sølvhåret (1971)
  8. Farlig flukt (1965)
  9. Bergtatt (1965)
  10. Skogen har mange øyne (1978)
  11. De hvite steinene (1970)
  12. Skyggen av en mistanke (1980)
  13. Over alle grenser (1967)
  14. For meg fins ingen kjærlighet (1982)
  15. Elskede, hvem er du (1974)
  16. Dypt inne i skyggene (1979)
  17. Forhekset (1970)
  18. Tårnet i det fjerne (1974)
  19. Spøkelsesborgen (1968)
  20. Fabians brud (1974)
  21. Det vanskelige valget (1982)
  22. Brev til Ensom (1965)
  23. Under evige stjerner (1965)
  24. De forlatte barna (1976)
  25. Meldt savnet (1975)
  26. Kirken ved havet (1982)
  27. Hekser kan ikke gråte (1975)
  28. Ulven og månen (1969)
  29. Kongens brev (1984)
  30. De tre frierne (1964)
  31. Nøkkelen (1977)
  32. Kongekronen (1976)
  33. Jomfruen fra Tåkeskogen (1976)
  34. Sindre, min sønn (1977)
  35. Selv om jeg elsker deg (1978)
  36. Stjernetegnet (1984)
  37. Gullfuglen (1979)
  38. Lyset på heden (1986)
  39. Søk ikke for dypt (1991)
  40. I natten stillhet (1998)
  41. Ensom i verden (1999)
  42. Tessa (1996)
  43. Den mørke sannheten (2001)
  44. Legenden om den øde skogen (1992)
  45. Barnebruden (1998)
  46. Drømmen om en venn (1996)
  47. Yrsa - den glemte dronningen (2008)
  48. Spindelvev (2009)

Frittstående bøker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Margit_Sandemo[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm1813572, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0085101, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  6. ^ «Forfatter Margit Sandemo er død». VG (norsk). 1. september 2018. Besøkt 2. september 2018. 
  7. ^ Farskapsrelasjonen skal ha eksistert som ett blant flere liknende rykter knyttet til Bjørnsons påståtte utenomekteskapelige forhold, men ble fremsatt som en påstand av Sandemo 1. desember 1984 i Avisa Valdres og betegnet som «en lenge bevart familiehemmelighet». Hun har gjentok senere påstanden. I boka Bjørnsons kvinner og Margit Sandemos «familiehemmelighet» (Genesis forlag, Oslo 1999) konkluderer forfatteren Audun Thorsen, blant annet på bakgrunn av samtaler med Underdal, som han var en nær venn av, at påstanden må ansees som motbevist.
  8. ^ a b c d Bakken, Willy (2. september 2018). «Margit Sandemo». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 2. september 2018. 
  9. ^ a b c d «Forfatter Margit Sandemo er død». VG (norsk). 1. september 2018. Besøkt 1. september 2018. 
  10. ^ Saner, Emine (23. juni 2008). «Emine Saner talks to Norwegian-born author Margit Sandemo». the Guardian (engelsk). Besøkt 2. september 2018. 
  11. ^ «Margit Sandemo - Bladkompaniet.no». Bladkompaniet.no (norsk). Besøkt 2. september 2018. 
  12. ^ «Folkets forfatter Margit Sandemo har gått bort» (norsk). Besøkt 2. september 2018. 
  13. ^ Nipen, Kjersti (9. juli 2010). «Isfolket skal bli TV-serie». Aftenposten. Besøkt 2. september 2018. 
  14. ^ «"Isfolket" blir engelsk». Aftenposten. 10. april 2007. Besøkt 2. september 2018. 
  15. ^ Svahn, Clas (1. september 2018). «Författaren Margit Sandemo är död - DN.SE». DN.SE (svensk). Besøkt 2. september 2018. 
  16. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 1. september 2018. 
  17. ^ «schibstedforlag.no: Kiaras saga - Ny miniserie av Margit Sandemo». Arkivert fra originalen 21. mai 2014. Besøkt 21. mai 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Margit_Sandemo&oldid=24316356»