Margareth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Margareth» er en skillingsvise fra 1915, som kommer fra Kristiania. Den er innspilt på platen Frem fra Glemselen kap. 8 med Rita Engebretsen.

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Ensom jeg vandrer og vet ei hvor hen, moder er død og jeg har intet hjem,
    ingen nei ingen om det seg brød om stakkars Margareth også var død.
    Hele den lange dag rastløs jeg gikk, barfotet, hungrig men intet jeg fikk,
    hørte man ei at jeg klaget min nød, far er en dranker og moder er død.
    REF: Mor, hvorfor lot du meg blive igjen, ene og hjelpeløs uten en venn,
    reddsom er natten i uværets larm, Gud hjelpe Margatreh drankerens barn.
  2. En gang vi levde i lykke og fred det var så godt, men det varte ei ved,
    fader han lyttet til fristerens røst, så var det forbi med vår glede og trøst.
    Så kom det mangel og sorg i vårt hjem, mor og den lille har Gud taget hjem,
    ensom tilbake i gråt jeg utbrøt, far er en dranker og moder er død.
  3. Siden den dag har jeg vandret omkring, tigget om brød, men ikke fått noen ting,
    hvor er min fader hva har med ham hendt, har han sitt arme barn nå helt forglemt.
    Å gid der en venn ville tage ham ut, tale til ham og hans synd i mot Gud,
    kjærlig han minne om Margareths nød og at han er en dranker og moder er død.