Margaret av Skottland (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Margarete av Skottland (eller Margrete Aleksandersdatter), født 28. februar 1261 i England, død 9. april 1283 enten i Tønsberg eller Bergen.

Hun var datter av kong Alexander III av Skottland og Margarete av England. Hun kom til Norge 20 år gammel for i 1281 å gifte seg med den knapt 13 år gamle Eirik II Magnusson, men døde kort tid etter ekteskapet. Utbetalingen av medgiften førte til langvarig strid mellom Skottland og Norge. Både i skotsk og norsk tradisjon har hun fått et godt ettermæle, som et kultivert menneske med en staselig fremferd. Hun ble mor til den skotske dronning Margrete av Skottland.

Ekteskapet ble tidlig fullbyrdet, og Eirik var ikke mer enn 14 år da han ble enkemann. Svigermoren, enkedronning Ingeborg Eriksdatter, var fremdeles aktiv og dominerende ved hoffet, og i følge en skotsk kronikør motsatte hun seg at svigerdatteren skulle krones.

Sammen med Eirik fikk Margarete en plass i norsk folketradisjon gjennom den romantiske folkevisen “Kong Eirik og Hugaljod”. Den har 38 strofer, og de fleste er trolig blitt til på 1300-talet. Visen synes å ha sammenheng med Eiriks og Margaretes giftemål, og forskerne regner i dag med at det har eksistert en egen vise om de to.

Hun ligger begravet i Kristkirken på Holmen i Bergen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Store norske leksikon


Forgjenger:
  Ingeborg Eriksdatter  
Dronning av Norge
Etterfølger:
 Isabella Bruce