Maren Ramskeid

Maren Ramskeid
Født		30. juni 1817
Nasjonalitet		Norge

Minnestein som ble satt opp mellom Heggtveit og Ramskeid i 2003.

Plassen Ramskeid som hun hadde navnet sitt etter.

Maren Olavsdotter Ramskeid (født 30. juni 1817 på Nordigard Heggtveit i Åsgrend, Kviteseid i Telemark, død 19?? i Amerika) er i ettertid kjent som en av kildene for Draumkvedet.

Hennes versjon ble nedtegnet av M.B. Landstad på 1840-tallet og nyter ry som den originalversjonen av Draumkvedet som har best indre sammenheng. Den er dermed den sikreste dokumentasjon vi har for at Draumkvedet har eksistert som selvstendig ballade og gjennomført visjonsdikt, i slekt med middelalderens visjonsdiktning. Den ble trykt første gang i Norske Folkeviser (1853). Her opplyses det at Maren har «lært af sin Fader Ole Gulliksen Ramskeid død for 15 år siden 77 Aar gl. – han lært den av sin Far.»

Barndom og oppvekst

Som det var vanlig på den tiden, tok familien navn etter garden, og kalte seg Heggtveit. Faren, Olav Gunnleiksson Heggtveit (født 1757), gift med Gunhild Halvorsdotter Aase (født 1780), hadde rydda denne garden etter at den ble skilt ut fra Heggtveit midtre, i 1790-årene. I 1828 måtte familien selge gården og flytte til plassen Ramskeid under Nordigard Heggtveit.

Faren var 60 år da Maren ble født som nummer seks i en søskenflokk på sju, og moren døde da hun var liten. Da faren døde i 1834, flyttet 17 år gamle Maren Ramskeid til sin mors søster Hilleborg Halvorsdotter Aase som var enke på Sandland i Brunkeberg. Om Maren var tjenestepike eller ble adoptert av tanten, er ukjent, men hun tok navnet Maren Olavsdotter Sandland som hun også brukte da hun giftet seg. Det kunne neppe en tjenestejente gjort. Presten Magnus Brostrup Landstad beskrev henne likevel som pigen og kalte henne Maren Ramskeid da han oppsøkte henne på Sandland. Hun var da i tredveårsalderen.

En av brødrene hennes, Gunnleik, flyttet til Åse. Det blir hevdet i lokalmiljøet at han var en flink visedikter. Det mest kjente han har laget skal være «Sveinkallvisa», utgitt i skriftet «Lauvduskar» (Det Norske Samlaget, 1887).

I 1848 giftet Maren seg med den to år yngre enkemannen Olav Bjørnulfson Fossheim og flyttet til Heimdal i Tveitegrend i Kviteseid. Olavs første kone het Mari, og deres datter som var født i 1843, var oppkalt etter sin mor. Han og Maren fikk også en datter, født i 1850 på Heimdal. Også hun ble døpt Mari, så begge Olavs døtre var oppkalt etter den første konen hans. I 1882 utvandret familien til Amerika, der alle spor etter Maren Ramskeid forsvinner.

Draumkvedet

Olaf han va i voxtern
han va som ein selljuronne
far aa mor dei ont en væl
ifra en tala konne

...

første strofe i Ramskeids versjon

Maren Ramskeids versjon av Draumkvedet regnes som den episk viktigste av alle kjente varianter. Landstad skrev at «hendes Draumkvæde er det fuldstændig­ste og meest ordnede, jeg har faaet af nogen Enkelt». «Den einaste som synest ha ein viss samanheng mellom strofene», sier Brynjulf Alver. Alver uttrykker seg svært varsomt. Nærlesning viser at Ramskeid-varianten har en fast oppbygning med god indre sammenheng:

«Den er komponert over slående kontraster som går igjen både i de store linjer og i detaljer. Dertil bygger den seg virkningsfullt opp mot et klimaks som gjennom henspilling på Johannes' Åpenbaring aktualiserer selve det kristne verdensdrama. I løpet av noen ganske få strofer formidles samtidig det kristne nådesbudskap, inntrengende, men ikke påtrengende, sterkt og samtidig mildt. Slutten stråler ut lys og trøst.»

Maren Ramskeids variant fører Draumkvedet biografisk tilbake til tidlig 1700-tall. Brynjulf Alver antydet i 1971 at Draumkvedets utspring ikke var eldre enn 1700-tallet; men i så fall måtte Marens farfar selv ha diktet visa, hvilket er usannsynlig.

Ramskeids versjon har ikke den såkalte ministrelstrofe som begynner med ordene «Vil du meg lye...», og de to første strofene er uten omkved. Ministrelstrofen (innledningsstrofen hvor sangeren presenterer seg) er i likhet med jeg-form stiltrekk som hører til i de yngste balladene. Versjonen har forøvrig disse omkvedene:

-Å dæ va Olaf Åknesonen som sovi hæve så længje-, -For månen skjine og vægjine fadde så vie -, og – i Broksvalin dær sko domen stande -.

Litteratur

• Knut Liestøl, Draumkvæde: A Norwegian visionary Poem from the Middle Ages, Studia Norvegica No. 3, Oslo 1946
• Loupedalen, Torjus: Kviteseid bygdesoge I, Ættesoga. Kviteseid 1956
• Ådel Gjøstein Blom, Ballader og legender fra norsk middelalderdiktning, Oslo 1971
• Michael Barnes, Draumkvæde: An Edition and Study, Oslo 1974
• Brynjulf Alver, Draumkvedet: Folkevise eller lærd kopidikting, Oslo 1971. Det viktigste i denne boka er en instruktiv geografisk oversikt over utbredelsen av Draunmkvede-tradisjonen i Vest-Telemark.
• Ådel Gjøstein Blom: 1982: Norske mellomalderballadar 1 : Legendeviser, s. 110-136.
• Johannesen, Georg: Draumkvede 1993. Samlaget, 1993.ISBN 82-521-4169-2
• Draumkvedet : Telemark historie nr 16. 1995 er i sin helhet viet Draumkvedet. Her finner man en rekke artikler, som Olav Bø «Det vi veit og ikkje veit om, Draumkvedet» s. 21-33, Dagne Groven Myhren: «Katedral eller stavkirke. Genredrøfting og tro i Draumkvedet» og «Draumkvedet i kveding og kunstmusikk» i , s. 34-45. og s. 115-122, Bengt R. Jonsson: «Nogot om Draumkvedet», s. 46-48.
• Gudleiv Bø og Magne Myhren 2002, Draumkvedet : diktverket og teksthistoria. (Her gjengis en restitusjon ved Magne Myhren; denne bygger på moderne Draumkvede-forskning.)
• Leif Mæhle 2009: «Kongens visjon og diktarens» i Diktarar på leiting : Litterære studiar og artiklar.

Eksterne lenker

Kviteseid gards- og ættesoge på nett

• Kviteseid folkebiblioteket : Ættesoga (2016)