Marcel Reich-Ranicki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marcel Reich-Ranicki
Født2. juni 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Włocławek[5]
Død18. sep. 2013[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (93 år)
Frankfurt (Tyskland)[6]
BeskjeftigelseJournalist, skribent, diplomat, litteraturkritiker, selvbiograf, forlagsredaktør, universitetslærer, TV-programleder Rediger på Wikidata
EktefelleTeofila Reich-Ranicka (19422011)
BarnAndrew Ranicki
PartiPolska Zjednoczona Partia Robotnicza
NasjonalitetTyskland
Polen
GravlagtHauptfriedhof Frankfurt
Utmerkelser
24 oppføringer
Goetheprisen (2002)
Hessens fortjenstorden (1990)
Wilhelm Leuschner-medaljen (1992)
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2003)
Staatspreis des Landes Nordrhein-Westfalen (2005)
Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1984)
Deutscher Fernsehpreis (2008)[7]
Samuel Bogumil Lindes pris (2000)
Æresdoktor ved Humboldt-Universität zu Berlin (2007)[8]
Internationaler Mendelssohn-Preis zu Leipzig (2011)[9]
Æresdoktor ved Freie Universität Berlin
Æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv
Æresdoktor ved Uppsala universitet
Ricarda Huch-prisen (1981)
Ludwig Börne-prisen (1995)
Honorary doctor of the University of Utrecht
Ciceros taler-pris (1996)[10]
Bayerns fjernsynspris (1991) (for: Das Literarische Quartett, sammen med: Hellmuth Karasek, Sigrid Löffler)[11]
Æresdoktor ved Ludwig-Maximilians-Universität München
Friedrich-Hölderlin-Preis (2000)[12]
Fortjenstkorset i sølv
Berliner Bär (2012)
Fortjenstkorset i gull
Ehrengabe der Heinrich-Heine-Gesellschaft

Marcel Reich-Ranicki (født 2. juni 1920 i Włocławek/Leslau, død 18. september 2013 i Frankfurt am Main) var en polsk-født tysk litteraturkritiker.

Han var sønn av den polske jøden David Reich og hans tyske kone Helena (født Auerbach). Familien bodde fra 1929 i Berlin, og han tok sin Abitur (artium) i Berlin-Wilmersdorf i 1937. Ansøkning om studieplass ved Humboldt-universitetet ble avvist på grunn av hans jødiske opprinnelse. Etter sin deportasjon til Polen i 1938, lyktes det ham å flykte fra Warszawa-ghettoen med sin kone Teofila (kalt Tosia, født 1920). Etter krigen arbeidet han som visekonsul ved den polske ambassaden i London, der han også var informant for den polske etterretningstjenesten.[13] Senere fikk han publikasjonsforbud i Polen.

Under en studiereise til Vest-Tyskland i 1958 hoppet han av og slo seg ned i Frankfurt am Main. Medlemmer av Gruppe 47 hjalp ham å starte et nytt liv her. Mellom 1960 og 1973 var han litteraturkritiker i Hamburg-avisen Die Zeit, og slo seg etterhvert ned i Hamburg. Mellom 1973 og 1988 var han leder for litteraturredaksjonen i Frankfurter Allgemeine Zeitung. Han ble særlig kjent gjennom redaksjonen av den såkalte Frankfurter Anthologie, som han grunnla, hvor hittil over 1 500 tyskspråklige forfattere er samlet med tolkninger.

Fra 25. mars 1988 til 14. desember 2001 ledet han programmet Das Literarische Quartett i ZDF, og nådde dermed ut til et meget stort publikum. Han gikk allerede da for å være Tysklands fremste litteraturkritiker.

I 1968 og 1969 underviste han ved amerikanske universiteter, fra 1971 til 1975 hadde han et gjesteprofessorat i Stockholm og Uppsala. Siden 1974 er han honorarprofessor ved Eberhard-Karls-universitetet i Tübingen. 1990 fikk Reich-Ranicki Heinrich-Heine-gjesteprofessoratet ved universitetet i Düsseldorf og 1991 Heinrich-Hertz-gjesteprofessoratet ved Universität Karlsruhe.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Literarisches Leben in Deutschland. Kommentare u. Pamphlete. Piper 1965
  • Deutsche Literatur in Ost und West Piper 1966
  • Literatur der kleinen Schritte. Deutsche Schriftsteller heute. Piper 1967
  • Die Ungeliebten. Sieben Emigranten 1968
  • Über Ruhestörer. Juden in der deutschen Literatur. München. Piper Verlag. 1973.
  • Nachprüfung, Aufsätze über deutsche Schriftsteller von gestern Piper Verlag 1977
  • (red.) Frankfurter Anthologie. Band 1–27, Insel Verlag, Frankfurt am Main 1978–2004.
  • Entgegnung, Zur deutschen Literatur der siebziger Jahre DVA 1981
  • Thomas Mann und die Seinen, Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1987, ISBN 3-421-06364-8
  • Lauter Verrisse, dtv, 1993, ISBN 3-423-11578-5
  • Die Anwälte der Literatur Deutsche Verlags-Anstalt 1994
  • Mein Leben, Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1999, ISBN 3-423-13056-3
  • Sieben Wegbereiter. Schriftsteller des 20. Jahrhunderts, Deutsche Verlags-Anstalt, München 2002, ISBN 3-421-05514-9
  • Meine Bilder. Porträts und Aufsätze. Deutsche Verlags-Anstalt, München 2003, ISBN 3-421-05619-6
  • Unser Grass Deutsche Verlags-Anstalt, München 2003, ISBN 3-421-05796-6
  • Vom Tag gefordert. Reden in deutschen Angelegenheiten. DTV, München 2003, ISBN 3-423-13145-4
  • Meine Geschichten. Von Johann Wolfgang von Goethe bis heute. Insel Verlag, Frankfurt a. M. 2003, ISBN 3-458-17166-5
  • (red.) Der Kanon. Die deutsche Literatur Erzählungen 10 Bände und ein Begleitband. Insel Verlag, Frankfurt a. M. 2003, ISBN 3-458-06760-4

Biografier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Marcel-Reich-Ranicki, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Reich-Ranicki schimpft auf deutsches Fernsehen», publisert i Die Welt, utgitt 11. oktober 2008, besøkt 10. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.hu-berlin.de, besøkt 28. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.mendelssohn-stiftung.de, besøkt 22. november 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.cicero-rednerpreis.de, besøkt 28. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.stmwi.bayern.de, besøkt 28. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.hoelderlin-gesellschaft.de, besøkt 11. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «German Critic Marcel Reich-Ranicki, German Dies at 93» (engelsk). Bloomberg. Besøkt 19. september 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]