Marcel Lefebvre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Marcel-François Lefebvre C.S.Sp. (født 29. november 1905 i Tourcoing i Frankrike, død 25. mars 1991 i Martigny i Sveits) var en fransk katolsk erkebiskop og grunnlegger og leder for St. Pius X-broderskapet, som består av katolikker som holder fast ved den katolske kirkes tradisjoner fra før Annet Vatikankonsil, spesielt den tridentinske messe.

Han ble presteviet den 21. september 1929 som sekularprest for bispedømmet Lille, som han stammet fra, men avla 1931 løfter i helligåndskongregasjonen. I 1947 ble han utnevnt til titulærbiskop og til apostolisk vikar av Dakar i Senegal. Senere, i 1955, ble vikariatet elevert til erkebiskoppelig status, med msgr. Lefebvre som første erkebiskop. I 1962 trådte han tilbake for å gi rom for en senegaleser på bispestolen, og ble da utnevnt til bispesetet Tulle i Frankrike – et embede han hadde bare i et halvt år, fordi han kort etter også ble valgt til generalsuperior av Helligåndkongregasjonen. Dette vervet hadde han til 1968.

Under Det annet vatikankonsil (1962–1965) tilhørte erkebiskop Lefebvre den mest konservative fløy som stilte seg kritisk til en rekke av konsilets beslutninger.

I 1970 grunnla Lefebvre det tradisjonalistiske St. Pius X-broderskapet.

Publikasjoner (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1976: J'accuse le Concile. Saint-Gabriel, Martigny.
  • 1976: La Messe de Luther. Saint-Gabriel, Martigny.
  • 1977: Non : mais oui à l'Église catholique et romaine. Stock, Paris.
  • 1979: Un évêque parle. DMM.
  • 1985: Lettre ouverte aux catholiques perplexes. Albin Michel, Paris.
  • 1987: Ils l'ont découronné : du libéralisme à l'apostasie, la tragédie conciliaire. Fideliter, Broût-Vernet
  • 1989: Lettres pastorales et écrits : [1948-1968]. Fideliter, Broût-Vernet