Marburgtalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Die Alte Universität i Marburg, i hvis aula talen ble holdt.

Marburgtalen (ty. Marburger Rede) var en tale holdt av Tysklands visekansler Franz von Papen ved Marburg-universitetet den 17. juni 1934. Talen formulerte tydelig den konservative kritikken mot nasjonalsosialismen, og tok særlig avstand fra den politiske volden og undertrykkelsen som hadde funnet sted etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen. Det var den siste offentlige meningsytringen på høyt nivå som utfordret det nazistiske hegemoniet.

Talen var skrevet av Papens nære medarbeider Edgar Julius Jung i samarbeid med Papens sekretær Herbert von Bose og den katolske politikeren Erich Klausener. Den gjorde Hitler rasende, og propagandaminister Joseph Goebbels sørget for at den ikke ble omtalt i avisene. Papen insisterte på å ha snakket på vegne av president Paul von Hindenburg, og søkte avskjed som visekansler i protest mot undertrykkelsen av talen.

Under de lange knivers natt ble både Jung, Bose og Klausener myrdet av nazistene. Franz von Papen ble satt under husarrest og hans kontor ransaket, men han ble spart.

Talen ble holdt i forelesningssalen i Landgrafenhaus, Marburg-universitetets undervisningsbygning i nyrokokko fra 1920-tallet. Salen, rom 101, eksisterer fremdeles med opprinnelig innredning. Landgrafenhaus er en av to bygninger som disponeres av det juridiske fakultet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]