Manuel A. Roxas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Manuel Acuna Roxas (opprinnelig Manuel Roxas y Acuno (født 1. januar 1892 i Capiz (idag heter byen Roxas City), Capiz, Filippinene, død 15. april 1948 på Clark Air Base, Pampanga) ble den første filippinske president da landet ble uavhengig etter flere tiår under amerikanerne og drøyt tre år under japanerne.

Manuel var sønn av Gerardo Roxas og Rosario Acuna. Han studerte jus ved University of the Philippines og tok eksamen i 1913. Han hadde gjort det strålende, og ble privatsekretær til høyesteretts presiderende dommer, Cayetano Arellano, og underviste i jus 19151916.

Deretter be han medlem i bystyret i hjembyen Capiz på øya Panay. I 1919 ble han valgt til guvernør for provinsen Capiz. I 1922 ble han kongressmann og i 1935 valgt til delegat til den konstitusjonelle konferanse. Han ble senator i 1941 of snart senatets president. Han arbeidet så i den japansk-innsatte regjering. Samtidig spionerte han for den filippinske undergrunnsbevegelsen. Da amerikanerne gjenerobret landet, ble Roxas først arrestert som kollaboratør. Men general Douglas MacArthur benådet ham, og gjeninnlemmet som offiser i de amerikanske væpnede styrker, som han hadde vært tilknyttet før japanerne seiret.

Roxas vant presidentvalget i 1946 med knapp margin. Han ble tatt i ed og tiltrådte den 4. juli 1946, samme dag amerikanerne gav fra seg all myndighet. Hans embedsperiode ble kort, men han rakk å sikre ratifikasjon av Bell Trade Act og undertegne en baseavtale med amerikanerne i 1947. Han døde av et hjerteslag rett etter at han hadde fullført en tale på den amerikanske flybasen Clark ved byen Angeles City i Pampanga den 15. april 1948.


Forgjenger:
 Sergio S. Osmeña 
President på Filippinene
Etterfølger:
 Elpidio R. Quirino