Manlio Brosio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Manlio Brosio
Født 10. juli 1897
Italia Torino i Italia
Død 14. mars 1980 (82 år)
Yrke advokat, politiker og diplomat
4. generalsekretær i NATO
1964–1971
Forgjenger Dirk Stikker
Etterfølger Joseph Luns

Manlio Brosio (født 10. juli 1897 i Torino, død 14. mars 1980 i Torino) var en italiensk advokat, politiker og diplomat kjent som den fjerde generalsekretæren i NATO i perioden 1964 til 1971.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Brosio vokste opp i fødebyen Torino og studerte jus ved Universitetet i Torino. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som artillerioffiser i Alpin-regimentet, og etter krigen ble han uteksaminert før han deretter gikk inn i politikken. I mellomkrigstiden ble Brosios politiske aktivitet hemmet på grunn av hans motstand til fascismen. Da de allierte invaderte Italia under andre verdenskrig gikk han under jorden, og ble senere medlem av Comitato di Liberazione Nazionale (CLN).

Etter at andre verdenkrig var over gikk han tilbake til politikken, hvor han ble utnevnt til visestatsminister og siden forsvarsminister i 1945 under statsminister Alcide De Gasperi. I januar 1947 ble Brosio utnevnt til Italias ambassadør i Sovjetunionen, hvor han ble involvert i fredsskapende arbeid mellom de to nasjonene. I 1952 til 1955 var han ambassadør i Storbritannia, fra 1955 til 1961 var han ambassadør til USA, og fra 1961 til 1964 var han ambassadør til Frankrike.

Den 12. mai 1964 ble Brosio valgt til etterfølger av Dirk Stikker som generalsekretær i NATO. Han satt i dette embetet frem til 3. september 1971, og i slutten av samme måned ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av USAs president Richard Nixon.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]