Manihiki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Manihiki

Manihiki er en av de nordligste øyene i øygruppen Cookøyene.

Øya er en atoll, og består av 40 småøyer rundt en ca. 4 km bred lagune.

Øya kalles ofte «perleøya» på grunn av sine forekomster av sorte perler. Østersene hører naturlig til her, og trives i det rene vannet.

Øya trekker også mange turister, bl.a. for dykking. Her finnes et rikt undervannsliv med fargerike fisker og flotte koraller.

Manihiki befinner seg på toppen av et 4 000 m høyt undervannsfjell. Tradisjonelt har øya vært en viktig kilde til mat for naboøya Rakahanga, ved at innbyggerne herfra har kommet til Manihiki dersom de selv har lite mat, slik at naturressursene får fornyet seg. Denne reisingen førte til tap av menneskeliv, og ble forbudt av misjonærer i 1852. Etter dette har befolkningen på disse to øyene vært delt.

Polynesierne har trolig bodd her siden ca. år 1500, og øya ble oppdaget av europeerne i 1822, da det amerikanske skipet «Good Hope» fikk øye på den. Kapteinen (Captain Patrickson) kalte øya Humphrey Island.

Flyselskapet Air Rarotonga flyr hit ukentlig fra Rarotonga, via Aitutaki. Hver ankomst blir behørig ønsket velkommen av de lokale på øya. Turen tar ca. 3 timer og 40 minutter.

I 1998 ble Manihiki truffet av en syklon, og mange av husene er ennå ikke bygd opp igjen.