Malteri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fra malteriet ved Frydenlunds bryggeri i 1890-årene

Et malteri er en bedrift, eller et produksjonsledd i en bedrift, som fremstiller malt. Større bryggerier har gjerne eget malteri, mindre bryggerier kjøper gjerne ferdig malt. Malt blir også brukt til produksjon av enkelte typer whisky.

Produksjonen foregår i flere faser:

  • RensingKornet (som regel bygg) blir vasket og renset.
  • Bløtlegging – Kornet blir lagt i bløt i vann (2-3 dager). Kornet skal inneholde minst 40% vann.
  • Spiring – Det bløtede kornet blir lagt til spiring i et fuktig og varmt miljø (ca. 5 dager). Ved spiringen dannes det flere enzymer i kornkjernen. Enzymet diastase spalter stivelse til sukker (typisk maltose), som blir til alkohol og kulldioksid under den senere gjæringen.
  • Tørking – Spiringen blir stanset etter et visst tidspunkt, og kornet (massen) blir deretter tørket (ristet) med varm luft.

Ved fremstilling av malt dannes det flere smaks- og farvestoffer.

Ulik spiring og tørking gir ulike typer malt (f.eks bayermalt og pilsnermalt).

Et biprodukt ved fremstilling av malt er mask. Masken er de delene av kornet som er uoppløselige. Masken blir brukt til dyrefor (særlig storfe) på grunn av høyt innhold av næringsstoffer.

Se også[rediger | rediger kilde]