Malcolm Fraser

John Malcolm Fraser
Født		21. mai 1930 Toorak
Død		20. mars 2015 (84 år) Melbourne
Beskjeftigelse		Politiker
Utdannet ved		Magdalen College The King's School, Tudor House
Ektefelle		Tamie Fraser (1956–)
Far		Neville Fraser
Parti		Liberal Party of Australia (1954–2009)
Nasjonalitet		Australia
Gravlagt		Melbourne General Cemetery
Utmerkelser		6 oppføringer Storbånd av Den oppadstigende sols orden Human Rights Medal Companion of Honour (1977) Fellow of the Royal Commonwealth Society Companion av Order of Australia (1988) Australian National Living Treasure
22. statsminister i Australia Valg: 1975, 1977, 1980, 1983
11. november 1975–11. mars 1983
Forgjenger		Gough Whitlam
Etterfølger		Bob Hawke
Signatur
Malcolm Fraser på Commons

John Malcolm Fraser (født 21. mai 1930 i Toorak i Melbourne i Australia, død 20. mars 2015 i Melbourne) var en australsk politiker fra det liberale partiet, som var statsminister i Australia mellom 1975 og 1983. Han kom til makten etter at Whitlam-regjeringen måtte gå av. Etter to valgseirer og en stor suksess med reformer, tapte han makten til Bob Hawke i 1983 og endte sin politiske karriere i dyp uenighet med sitt eget konservative parti.

Biografi

Fraser var kjent som høyreorientert, og det avholdt tidligere statsministre fra å utnevne ham til ministerposter.^{[trenger referanse]} Først i 1966 ble han utnevnt til minister for hæren av Harold Holt. Under John Gorton ble han undervisningsminister og i 1969 ble han forsvarsminister. Det var i samme periode da Australia involverte seg i Vietnamkrigen, noe som gav Fraser mange riper i lakken.^{[trenger referanse]}

I mars 1971 gikk Fraser brått av i protest mot hva han sa var Gortons innblanding i hans ansvarsområde. ^{[trenger referanse]} Det førte til Gortons avgang og han ble erstattet av William McMahon. Under dennes ledelse kunne Fraser igjen bli undervisningsminister.

Da den borgerlige regjering ble slått av Labor med Gough Whitlam i spissen ved valget i 1974, ble Fraser forfremmet til å være en del av Billy Sneddens opposisjonsledelse. Fraser mente imidlertid at Snedden var en svak leder, og nederlaget i 1974 styrket denne overbevisningen.^{[trenger referanse]} I mars 1975 kuppet Fraser seg til makten og ble opposisjonsleder på en politikk om å bruke det konservative partis kontroll av Senatet til å tvinge Whitlam til at ta et valg så hurtig som mulig.^{[trenger referanse]}

I 1975 ble Whitlams regjering rystet av en rekke skandaler, og Fraser utnyttet sitt flertall i Senatet til å fremtvinge den såkalte forfatningskrisen, som tvang generalguvernør John Kerr til å gripe inn og avskjedige Whitlam den 11. november 1975.^{[trenger referanse]} Fraser ble innsatt som midlertidig statsminister, på tross av at han hadde et flertall imot seg i underhuset, House of Representatives.

Det liberale parti vant en kjempeseier, især på grunn av støtte fra mediene, med Rupert Murdochs aviser og stasjoner i spissen.^{[trenger referanse]} Valgseieren ble gjentatt i 1977. Fraser brukte sin regjeringsperiode til å avvikle noen av Labors programmer, især på helseområdet, hvor han avskaffet Medibank-systemet.^{[trenger referanse]} Han skar kraftig ned på de offentlige utgifter for å få styr på inflasjonen, men det gikk samtidig meget hardt ut over de sosiale områdene.^{[trenger referanse]}

I Frasers regjeringstid anerkjente Australia den indonesiske annekteringen av Øst-Timor og støttet USAs boikott av Sommer-OL 1980 i Moskva.