Malachius aeneus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Malachius aeneus
Nomenklatur
Malachius aeneus[1]
(Linnaeus, 1758)
Synonymi
Cantharis aeneus
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieBlærebiller
UnderfamilieBlærebiller (Malachiinae)
Miljøvern
Norsk rødliste:[2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar

Økologi
Habitat: på land
Utbredelse: Europa, ?
finnes i Norge

Malachius aeneus (Linnaeus, 1758) er en bille i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller, som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den er registret i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kroppen er 6,5-8 millimeter lang. Hodet og brystskjoldet hos de nordiske artene har ganske lange oppstående hår. Antennene er festet like foran fasettøynene, de har elleve ledd. Noen hanner har noen særpregede rotledd på antennen. Dekkvingene hos de nordiske artene har mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Den kan skilles fra de andre nærslektede nordiske artene, ved at dekkvingene på siden er rødlig farget framover helt til roten (basis). De andre med rødlig farge på dekkvingene har på det meste kun en rød vingespiss. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Malachius aeneus tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.

Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]

Malachius aeneus har gått sterkt tilbake i Norge og var kjent fra en rekke lokaliteter på Østlandet, og ble sist tatt i Larviksområdet på 1980-tallet inntil den i 2013 og 2014 ble gjenfunnet i Fredrikstad og på Hvaler. De siste årene er den også tatt flere steder mellom Larvik og Kristiansand noe som kan tyde på at den har tatt seg litt opp igjen de senere årene.

Tilbakegang før 2013 kan muligens relateres til spesialisert larvebiologi, ved at vertsorganismen har gått tilbake. Det er mangel på kunnskap om artens biologi, men flest funn er gjort i tettbygde strøk i nærheten av gamle bygninger. Artsdatabanken antar fortsatt tilbakegang pga. endringer i bygningsstruktur, men det er usikkert om den kan betraktes som kraftig fragmentert.

Vurdering: Arten er sårbar (VU) med bakgrunn i begrenset forekomstareal kombinert med trolig kraftig fragmentering, pågående nedgang i areal og kvalitet på habitatet. Artens kjente forekomstareal er 12 km2, mens estimert forekomstareal er 188 km2 (minimum 28 km2, maksimum 560 km2). Bestanden er vurdert til trolig kraftig fragmentert fordi over halvparten av individene antas å finnes i relativt små og isolerte delpopulasjoner. Artens spredning- og etableringspotensial er lite kjent. Pga. overnevnte påvirkningsfaktorer er både forekomstareal og kvalitet på habitatene under pågående reduksjon.

Konklusjon: Malachius aeneus er vurdert i 2021 som sårbar (VU) fordi arten har et svært begrenset forekomstareal der bestanden er trolig kraftig fragmentert og habitatets kvalitet er i tilbakegang. Arten har endret kategori fra EN i 2015 til VU i 2021 pga. flere funn og dermed usikkerhet knyttet til fragmentering.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. februar 2022. Besøkt 15. februar 2022. 
  2. ^ a b Ødegaard F, Hanssen O, Laugsand AE og Olberg S (24. november 2021). «Biller. Vurdering av Malachius aeneus som EN→VU for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. Side 77. (344 sider) ISBN 8712166936
  • Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]