Majiabangkulturen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Majiabangkulturen (forenklet kinesisk: 马家浜文化, tradisjonell kinesisk: 馬家浜文化, pinyin: Mǎjiābāng wénhuà) var en neolittisk kultur i Kina. Den bestod langs nedre del av floden Chang Jiang og rundt innsjøen Taihu. Den er oppkalt etter funnstedet Majiabang (avdekket i 1959) ved byen Jiaxing 嘉兴市 i provinsen Zhejiang. Elementer fra Hemudukulturen ble videreutviklet her. Dateringsmotodene viser at kulturen blomstret mellom 4750 f.Kr. og 3700 f.Kr.[1]

Kulturen var et jordbrukssamfunn, med dyrking av xian-ris (Oryza sativa, subspecies hsien, en langkornet glutinøs ris), og man drev også med svin, hund og andre husdyr. Fiske og jakt var også utviklet.

Majiabang-funnstedet (forenklet: 马家浜遗址, pinyin: Majiabang yizhi) ble i 2001 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cihai, s. 1116a.

Litteratur[rediger | rediger kilde]